Ord kan skape
forvandle smale tanker
til noe fruktbart
skaper vidsyn
Gode ord inkluderer
bygger broer
over fordommer
skaper noe rikt
Alt for Norge
for folket
samhold
og alle fargene

Så er det på’n igjen. En ny dag er i emning – nye muligheter sniker seg inn i bevisstheten, og skaper en forventning. Timene blir sikkert fine. Vi forventer at de skal bli bedre, selv om dagen i dag var bra. Morgendagen blir sikkert enda bedre. Forventningen bryter grenser, og den kan bli uoppnåelig, ulogisk, og passer best i en fantasiverden. En verden der skuffelsen ikke eksisterer.
Men det er lett å tenke at dagen i morgen blir bedre enn den som er over – selv om dagen i dag har vært vellykket vil vi ha mer lykke. Forventningen skyter i været.
Men skuffelsen kan bli fienden – skuffelsen kan kvele det positive synet på dagen i går, så dagen i dag blir dårligere. Vi vil oppnå noe bedre, noe som gjør at fremtiden blir en større utfordring.

Alt forandrer seg. Tankene får fritt spillerom når høstmørket legger seg som et teppe over omgivelsene. Det ligger noe urgammelt i oss. I de lyse månedene skal vi samle krefter og lade batteriene. Våre gener viser oss veien. Vi skal overleve den mørke og kalde årstiden.
Bjørnen går i hi fordi det ligger i genmaterialet. Årstidens klokke ringer. Det gjør den til oss også. Noen vil reagere negativt, fornekte at vinteren er her. Men det hjelper ikke. Den er her uansett.
Vi må godta det, tenke på lyset og varmen vi kan skape selv. La tankene omkranses av vår egen sommersol. Da kan vinteren komme, og la det urgamle mennesket gå inn i vinterdvalen med framtidshåp.

Et nytt år er en realitet, og nye muligheter skal gi det mening. Men mange ser med gru på det nye året, der mulighetene er få. Livet blir en kamp.
Timen kommer og nattehimmelen blir flerfarget av nyttårsfyrverkeriet, som hilser året velkommen. Glede over at året som kommer skal virkeliggjøre de forsettene man ikke fikk realisert i fjor.
Virkeliggjøre? Hva skal man virkeliggjøre hvis det ikke er noe å se fram i mot? Når den største prosentandelen feirer sin velstand, kjemper noen en kamp for å få endene til og møtes. Det er nok lurt å tenke på de som ikke har noe å feire – hvor fyrverkeriet ikke skaper annet enn negative tanker.
Nå har hverdagen kommet, og man pustet lettet ut. Julen gikk bra i år også. Gavene, maten, og fyrverkeriet er historie. Restene av fyrverkeribatteriene ligger strødd utover som et minne om løse penger blant folk flest, og de trekte kredittkortene som har gjort mange til gjeldsslaver.
Hva skjer dette året? Det forrige var vel ikke så ulikt det året før. Eller skjedde det noe man husker spesielt godt, ja, noe som utmerket seg, uten at man slipper å vri hjernen sin flere ganger for å huske hendelsene?
Denne dagen er resten av vårt liv. Hvordan gjøre den betydningsfull? Hvordan forstå at dagen vil si oss noe. Den vil fortelle at timene vi har fått til rådighet må leves uansett hvordan hverdagen blir. Tørr vi det?
Dette er noen tanker når vi snart er ferdig med dag to av det nye året som gir oss muligheten til å starte på nytt. Ja, se at livet kan gi oss noe. Vi lever jo tross alt.

Da er vi snart inne i et nytt år. Julematen er fortært, og fråtseriet er historie. Det som er sikkert; er at de fleste lommebøker er betydelig slanket, og kroppen har tatt støyten. Noen gruer seg til å stille seg på badevekta for å se de skremmende tallene som kommer til syne. Vi har det godt, men det har sin pris.
Det er da ikke rart at nyttårsforsettene primært sett handler om kroppen, og at man føler at dette året skal kroppen pleies bedre enn i fjor – ja, dette året skal bli helt annerledes. Trimme, stumpe røyken, spise sunnere, spare – det vi ikke gjennomførte dette året, eller årene før. Men dette året! ja, da blir det andre boller!
Greier vi det? Håpet er i alle fall der. Men tradisjonelt faller vi tilbake til gamle synder, men det er jo lov å håpe. Året går jo uansett selv om vi gjennomfører forsettene eller ei, og vi er jo tross alt noen timer unna, så det er jo lenge igjen å bestemme seg på.
Men helst bør man begynne så raskt som mulig. Året kommer jo før vi aner det, og da er det for seint å ombestemme seg. Etter er det det. Vi kan jo fortsette slik vi har gjort i det gamle?
Men de blanke arkene er en realitet. Det er bare å kaste seg ut i det!
Godt nyttår!

en resursside om kreativ skriving