Fredfullt
sveiper lyset
over fargede trær
høsten maler

Fargene forsterkes
når brisen
skaper bevegelse
røde blader danser

Vinteren kommer
men høsten
har enda makta
viser fargespekteret

Ser vi det
det som er der

En selvfølge
Kanskje?

Eller er det
en drivkraft?

Hvor går verden
ser vi mulighetene
eller er alt død

Ser vi alt
når verden
knuses av høye herrer

Ser vi
når verden knuses
når noen har makt

Skal vi elske
dø eller leve
hate eller elske

De sitter
maktens korridorer
der noen tror
på løgnens kraft

Det er noen
som tror
når løgnen
blir virkelig

Det er noen
som tror
makten
overstyrer fornuften

Ingen nåde
når makten
bryter alt
tar uskyldige liv

Noen forsvarer
når mange ofres
selv om de aldri
har bestemt

Når freden
taper ansikt
og hatet
får viljen

Det er noen
som er blinde
i maktens korridor
forguder seg selv

Når ser de
historiens varseltrekant?

Tunge skyer
suser inn fjorden
med regnet på slep

Vinden sveiper pisken
trær mister blader
vannet skummer hvitt

Plutselig
solen bryter igjennom
dråpene blir fargeprakten

Så er det over
skyene lukker døren
strålene dør ut

De kommer igjen

Ta den
la den leve
med alt

Været
lever livet
uten innpakning

Dagen
fyller livet
med håpets gnist

Gnisten
livet selv
pisker oss videre

Solen spiller
sender lys
mot vannspeilet

Skaper en verden
to inntrykk
i samme bilde

Skal vi drepe
skal vi leve i fred?

Lærer vi aldri?

Vi minnes

Mange spørsmål stilles
er det virkelighetsforståelsen?

Er det mennesket
er det oss?

Vi må tro
godheten seirer

Hva skal vi ellers gjøre?

Inntrykk skaper bilder
lys
mørke
alt livet gir

Se de små nyansene
se det som beriker
se det
se

Så kan vi si
vi ikke ser
lever vi
i en god verden