Dagen i dag er lik de andre. Den kommer uten at man legger merke til dem. Den er her enten vi vil det eller ikke. Skal vi kan da hoppe over den? Ja, glemme den, og se mot morgendagen? Den er sikkert bedre.

Hva gjør vi hvis den ikke blir det? Tenk om den er like dum som i går. Hvorfor sier jeg vi? Det er jo ikke alle som har det slik? Kanskje det bare er jeg som strever med å få til det jeg vil?Dagene går. Timene er like. De motarbeider meg. De er ikke skapt for meg, men for alle de andre. Jeg vil bare sove. Glemme denne dagen. Kvele den med søvnen, og drømme om noe helt annet. Noe jeg vil skal skje, noe virkelighetsfjernt.

De andre kan få oppfylt drømmene, men aldri jeg. Er jeg bare her på jorden for å være her? Ja, bare for at jeg skal oppleve de håpløse dagene jeg aller helst ville ha glemt? Nei, det kan da umulig være slik – eller?Jeg står opp denne dagen, og tenkte: Hvilken spennende dag. Tenk at jeg får oppleve akkurat denne dagen? I morgen er det kanskje for sent.