Denne dagen er over, og det er ikke enkelt å forstå hvorfor den gikk så alt for fort. Timene går da ikke noe fortere selv om man har hatt mye å gjøre – eller rettere sagt; glemt at timene har beveget seg mot ei ny natt.

Hvorfor være så filosofisk? Er det ikke like greit å gi opp, legge seg for å sove? Klokken er jo tross alt tolv på natten. Men det er ikke så greit, når man ikke får sove, og tankene svever rundt omkring i et tankeunivers. Denne dagen er gammel, men om noen minutter skapes en ny dag, med nye minutter som må fylle med noe fornuftig. Eller skal man fylle dagen med ufornuftige handlinger? For eksempel bruke mer penger enn man har, eller gjøre noe som ingen andre har gjort før?

Det blir i alle fall en utfordring å finne ut hva som ikke er gjort før. Det viktigste blir nok å gjøre noe så dagen blir meningsfull, og at man kan legge seg om kvelden å tenke positive tanker om seg selv, og det man har utrettet.

Så nærmer dagen seg slutten. Egentlig skulle man sove nå, men når kroppen ikke vil er det ikke noe å gjøre noe med. Da er det kanskje like greit å høre den kalde vintervinden som uler der ute i vinternatten.