VM-feber

Da er VM over. De fleste av Norges befolkning satt og myste på Marit Bjørgen i 16:9 format, hvor hun sopet inn mengder av gull i HD-kvalitet. Det er godt å være norsk. Men hva med dem som ikke er sportsinteressert? Hva gjorde de? (Skrives i nåtid)

Det anbefales å gå seg en tur. Det er stor sansynlighet for at man har turstiene og skiløypene for seg selv. Risikoen for å bli nedkjørt av skiløpere som tror de er i verdenseliten er liten. De sitter nok og skjelver foran TV-en.

Så kan man gå der i skogen som er øde og forlatt en søndags formiddag, som vanligvis fyller løypene, mens de fleste sitter hjemme med nerver i helspenn. Sånn helsemessig sett er det nok en fordel å være langt ute i skogen, der man slipper alle journalistene som tar seieren på forskudd.

Kanskje det er like greit å sitte under ei gran med en kopp kaffe å høre på fuglene som føler på kroppen at det ikke er lenge igjen til våren. Så kan resten være sofaslitere, og heie frem de norske atletene til gull.

Hvor mange er det ikke som har kjøpt TV i disse VM-dager? De store kjedene spyr ut VM-tilbud, ja, frister med gunstige priser på TV-er og PC-er. Man må jo se våre muskuløse skiatleter i HD! Skulle bare mangle! I dagens høyteknologiske samfunn er det viktig at alle skiløperne er krystallklare på den nyinnkjøpte femtitommeren, eller den bærbare PC-en. Kan det bli bedre?

Nå er faktisk VM over. Hva gjør vi nå? Hva skal vi ta oss til når skiløpere og hoppere har tatt seg en velfortjent ferie? Den grå hverdagen er et faktum. Man må underholde seg selv. Kanskje det er greit å gå seg en tur? Riste løs etter alle timene i sofaen?

De som ikke er sportsinteressert er skikkert i mye bedre form der de gikk hvileløst omkring, og ventet på at premiesermonien var over. Men nå er det over, og TV-ene får hvile noen ekstra timer.