Det er tidlig morgen. Fjorden ligger dernsom et speil av vann, og den bleke vårsolen ser de små krusningene på den blanke vannflaten. Tanken om at en ny årstid er i emning gjør noe med tilværelsen. Når alt blir lyst, varmt, og hjorten slipper å grave etter mat på jordene i lavlandet.

Tenker hjorten slik mens den speider utover landskapet som våkner fra vinterdvalen? Begynner troen på livet å finne veien tilbake til livet etter en hard vinter? Tenker fuglene det samme, og forbereder seg på å føre slekten videre?

Lyset fra morgensolen reflekteres i den hvite snøen, men greier ikke å varme opp den klare morgenlufta. Men den er der – våren. Den kjemper mot vinteren som er gammel og svak. Med de siste kreftene kjemper den, men må innse nederlaget. Om noen dager har den tapt, og må flykte.

Livskraften suges opp i de nakne greinene på de lengtende bjørkene i skogholtet. Livet får fritt spillerom. Med sin kreativitet maler våren omgivelsene grønne. Livets farge.