Månedlige arkiver: mars 2011

Dagens ende (del 2)

av i Historier | Legg igjen en kommentar

«Mørket skjuler alt det onde. I noen timer er det natten som hersker – helt til de første solstrålene avdekker nattens gjerninger». Jeg tenker på den setningen og setter meg på benken ved siden av graven. Jeg hadde sett et glimt av henne, men kan ikke forstå det. Jeg tror ikke på sånt. Forstanden driver meg til vannvidd.

Mørket skjuler mye, men ikke tankene, og den knugende lengselen – lengselen etter å elske noen. Jeg har sett henne, og følt leppene hennes mot kinnet mitt. Jeg kjente det. Nei, det går ikke an. Det er underbevisstheten som driver ap med meg.

Jeg ser mot skogholtet, men ser ingen trær i mørket. Mørket skjuler alt, men ikke lengselen etter noe jeg kunne ha gjort annerledes. Hun er død. Drept i den tragiske bilulykken for noen måneder siden. Her ligger hun, og jeg skal aldri få møte henne igjen…

Underbevissthetens drømmer

av i Betrakninger | Legg igjen en kommentar

Hva skal man egentlig gjøre før man dør? Skal man gjøre det uoppnåelige, eller er det de nære gode ting som er det viktigste?  De drømmene som ligger i underbevisstheten ligger der. Det er mye mennesker kan drømme om. Vinne i lotto, få barn, flytte til syden, og drømmer som for de fleste er uoppnåelig.

Mange drømmer skal være uoppnåelige. Selv om de ikke er det, og kan oppleves, skal de ligge i underbevisstheten. Noen går i oppfyllelse, mens andre drømmer man om livet ut. Det er derfor vi lever. At vi kan få oppleve noen av de, men skjer det ikke, har vi i alle fall drømt.

Noen ganger blir vi fryktelig skuffet når den sterkeste drømmen ikke blir oppfylt. Hva det er spiller ingen rolle. Det er drømmer som er oppnåelig, men får ikke gjennomført de. Det kan være bagateller eller enkle årsaker, men man får ikke realisert de. Det er fryktelig tungt, og livet kan føles meningsløst.

Det vi ikke tenker på; er de drømmene som har  godt i oppfyllelse. De vi ikke tenker over. Vi lever i et land med fred. Vi får nok brød hver dag. Det er langt mellom de store naturkatastrofene, og mange andre ting. Vi tenker ikke over det. Vi tenker bare på de store begivenhetene og opplevelsene.

Men noen ganger kan livet føles urettferdig. Når alle rundt får oppfylt drømmer, og man står der uten å få sine drømmer realisert. Da kommer håpløsheten – følelsen av at livet straffer hardt. Vi tenker ikke over det. Bare de drømmene vi drømmer om er viktige. En egoistisk tankegang.

 

 

 

 

VM-feber

av i Betrakninger | Legg igjen en kommentar

VM-feber

Da er VM over. De fleste av Norges befolkning satt og myste på Marit Bjørgen i 16:9 format, hvor hun sopet inn mengder av gull i HD-kvalitet. Det er godt å være norsk. Men hva med dem som ikke er sportsinteressert? Hva gjorde de? (Skrives i nåtid)

Det anbefales å gå seg en tur. Det er stor sansynlighet for at man har turstiene og skiløypene for seg selv. Risikoen for å bli nedkjørt av skiløpere som tror de er i verdenseliten er liten. De sitter nok og skjelver foran TV-en.

Så kan man gå der i skogen som er øde og forlatt en søndags formiddag, som vanligvis fyller løypene, mens de fleste sitter hjemme med nerver i helspenn. Sånn helsemessig sett er det nok en fordel å være langt ute i skogen, der man slipper alle journalistene som tar seieren på forskudd.

Kanskje det er like greit å sitte under ei gran med en kopp kaffe å høre på fuglene som føler på kroppen at det ikke er lenge igjen til våren. Så kan resten være sofaslitere, og heie frem de norske atletene til gull.

Hvor mange er det ikke som har kjøpt TV i disse VM-dager? De store kjedene spyr ut VM-tilbud, ja, frister med gunstige priser på TV-er og PC-er. Man må jo se våre muskuløse skiatleter i HD! Skulle bare mangle! I dagens høyteknologiske samfunn er det viktig at alle skiløperne er krystallklare på den nyinnkjøpte femtitommeren, eller den bærbare PC-en. Kan det bli bedre?

Nå er faktisk VM over. Hva gjør vi nå? Hva skal vi ta oss til når skiløpere og hoppere har tatt seg en velfortjent ferie? Den grå hverdagen er et faktum. Man må underholde seg selv. Kanskje det er greit å gå seg en tur? Riste løs etter alle timene i sofaen?

De som ikke er sportsinteressert er skikkert i mye bedre form der de gikk hvileløst omkring, og ventet på at premiesermonien var over. Men nå er det over, og TV-ene får hvile noen ekstra timer.