Drømmer jeg? Jeg må klype meg i armen. Ja, det må være slik selv om jeg kjenner smerten. Skal jeg tro på at dette er noe jeg opplever i våken tilstand akkurat nå? Oppleve de drømmene som er drømt gjennom en lang vinter, da kulden forfrøs de positive tankene?

Ja, jeg opplever underet. Våren har fått et godt tak, og snøen er forvandlet til vann som finner veien til havet i form av frådende bekker og elver. Det er en villskap – en ekstatisk feiring – en oppstandelse som skjer hvert år, og er like fasinerende.

En varm vårvind fører med seg lukten av våt jord. Det pirrer i nesebordene, og hjernen har tatt signalene. En ny årstid er skapt. Den årstiden vi har ventet på i en liten evighet. Den evigheten er nå over, og humøret stiger i gradene. Hvorfor er vinteren så lang, mens sommeren fyker avgårde i en forferdelig fart?

Nei, la oss ikke tenke på det nå, men nyte våren og det den har å by på. La oss bruke alle sansene vi har for å oppdage underet.