Dagene er lyse,

men mine tanker,

ser mot dalen,

der skuffelsen,

gråter tårer.

De svever,

inn i håpløsheten,

selv om solen varmer,

og håpet,

er langt borte,

men allikevel så nært.

Men timene,

går mot dager,

der lyset igjen,

møter blikket,

og tanken på lykken,

skaper håpet.

Så står jeg opp,

fra den drømmen,

jeg ikke vil drømme.