Det er en grå dag. Skyene henger der regntunge, og tåken siger inn fjorden. Måkene skriker, og et turistskip siger inn fjorden. Det forsvinner inn i tåkeheimen. De stakkars turistene er nok skuffet. De høye tindene er borte – skjult av det grå teppet. For noen dager siden var det så vakkert.

En annen verden – det virker i alle fall slik. Men ingen kan gjøre noe med det. Været lever sitt eget liv. Naturen gir oss spenningen. Men turistene er sikkert skuffet, der de siger inn fjorden på en stille grå fjord som virker syk.

Kanskje det letter? Kanskje sollyset bryter den grå tilværelsen? Det er ikke sikkert, men man kan jo håpe.