Det var ikke slik jeg hadde tenkt det. Sommeren kom, og den gikk. En kortvarig glede som forsvant med det gode været. Er det rart man blir svartsynt? Er det rart man tenker på de som reiser til varmere strøk, der finværet varer lengre enn to dager?

Nei, det er ikke morsomt. Det eneste positive jeg kommer på; er at jeg slipper å klippe plena. Det er sikkert flere ting, men de kommer jeg ikke på i skrivende stund. Jeg har faktisk en gyldig grunn til ikke å klippe plena, og det er ingen som maser om det heller.

Det er like greit å se fordelene med at regnet siler ned, og den tykke tåken som skjuler omgivelsene. Nei, jeg ser framover. Kanskje det blir likere i morgen? Kanskje jeg kan få gjort det forefallende arbeidet i hagen som jeg ikke liker? Det gror godt selv om det regner – det kommer jeg ikke utenom. Når jeg tenker meg om liker jeg hagearbeid.

Men hva gjør jeg i dag? Hva skal jeg ta meg til inne? Husarbeid er et alternativ, men det er jeg allergisk mot, så det er vel like greit at jeg setter meg med i godstolen. Eller? Men da er det vel noen som reagerer. Trenger jeg å si hvem?