Så er ferien over, og den er historie som alle de andre sommerferiene. Den første arbeidsdagen er et faktum. De dagene man kunne ligge lenge er definitivt over, og kroppen vil slettes ikke lystre vekkerklokka som durer i vei klokken halv sju. Det er umenneskelig!De deilige feriedagene tar brått slutt, og den nådeløse hverdagen sender en kropp i feriemodus ut til ulvene. Men hva kam man gjøre? Jo, godta de harde realiteter – kaste seg ut i det og godta den normale hverdagen.

Men vi liker det ikke. De ukene gikk jo så alt for fort. Hvorfor måtte de det? Tre fire uker virker som en liten evighet, men man finner fort ut at de raser av gårde. Før man vet ordet av det; er den første arbeidsdagen etter ferien et faktum.Da føler man at sommerferien er over før den har startet på alvor. Det spiller ingen rolle hvor mange uker man har. Hva er tre-fire uker i den store sammenhengen? En dråpe i havet, som er borte før kroppen har forstått at den faktisk har ferie.Nei, nå må vi slutte å være så negative. Vi har det jo godt i forholdt til hvordan de hadde før i verden. For hundre år siden var fire ukers ferie en uoppnåelig drøm, og feriepengene var ikke oppfunnet enda.

Da er det kanskje ikke så galt allikevel – eller?