Det går en liten evighet – i alle fall føles det slik. Jeg ser mot byen der lysene, bilene, og livet fortsetter ufortrødent videre. Kan det ikke stoppe litt?- ja, ta en pause fra alt samme? Kan ikke Gud stoppe tiden slik at vi mennesker kan tenke på hva vi gjør her?

Jeg tenker på en bok jeg leste for noen år tilbake. Jeg husker ikke hva den het, men handlingen foregikk en gang i framtiden, der en forsker hadde utviklet et instrument til å stoppe tiden, skru den tilbake, eller fremover. Kunne ikke det være greit? Gjøre ting på en annen måte, slik at utfallet får et annet utfall?

Bitterheten kaster seg over meg igjen, som den har gjort så mange ganger. Det er så sykt! Hvorfor tenke slik? Tiden kan ingen gjøre noe med, og jeg er her på den mørke kirkegården.