Da er det på tide å skrive litt igjen. Mange gjør det, men enda flere lar livet gå sin vante gang uten å sette ord på det – uten å smake på de mange ord som ligger der og venter på å bli brukt. Sånn skal det også være.

Det er en ny dag med nye muligheter. Det er bare å finne dem – smake på dem – gjøre dem evige. Men hvordan gjøre det? Jo, skrive dem ned.
Det er bare å finne ordene. Beskriv tiden, dagen, minuttene, sekundene som skaper evigheten. Skriv det ned før alt går i den berømte glemmeboka. Den boken for glemte ord og fortellinger om livet.

Men det er ikke så enkelt når ordene ikke er der. Når man ikke får til å beskrive dagen med ord. Det er vanskelig å tvinge de fram. Vri hjernen til det ytterste for å finne de rette bokstavene som forvandles til ord og setninger.

Se seg rundt – suge til seg inntrykk fra livet – føl at man er midt i en fortelling som har tittelen. ”Livets minutter.” Kanskje kommer ordene. Kanskje oppdager man at det fins mange ord som kan beskrive dagen innhold? Det blir en slags oppdagelsesferd. En reise blant tanker som vil bli til ord. Ukjente og kjente. Ord som nesten aldri blir brukt, men som man oppdager, og beskriver akkurat den spesielle dagen.

Hvilke valg gjør vi? Hva fyller vi dagen med? Er den meningsfull, eller er det for at dagen skal gå? Så kan vi spørre oss: Hva betyr ordet ”meningsfylt”? Hva betyr det ordet for hver enkelt individ?

Her beveger vi oss inn i den private tanke. Hva vil jeg med livet mitt? Får vi svar, eller må vi vandre et helt liv for å finne meningen med livet? Problemet da; er at det kan være for sent. For sent til å gjøre noe med drømmer som har ligget i dvale.

Men, det er ikke alt vi skal oppleve. Vi må godta at livet er slik det er. Men det er lov å stake ut en ny kurs, hvis man finner ut at det er riktig. Det viktigste er at det er de valgene som gjør de realistiske drømmene til virkelighet som er premien.