Det lysner i vest, og en mild fønvind lager full forvirring. Høsten har mistet litt av grepet en tidlig oktoberdag. Skalken av en måne lyser med et gult lys, og en tynn hinne gjør den utydelig.

En vårlig tanke sniker seg inn i hodet mens morgenen blir lysere. Det føles unaturlig når skapet blir endevendt for å finne noen egnede klesplagg.

Ikke at det gjør noe – for all del. Man får nyte det så lenge det varer. Det eneste som ikke minner om vår; er at morgenen er mørk – veldig mørk, Men det gjør ingenting. Den tynne sommerjakka får en ny vår bokstavelig talt.

Snart er det lyst, og solen står opp, mens månen forsvinner. Bare et svakt omriss ses. Fjorden hviler i den svale brisen. Bare krusninger forteller at det er en varm bris fra øst. Måkene sitter forhåpningsfulle på stranden og venter på at fiskebåtene skal trekke inn fra fiskefeltet med sin dyrebare last. De vet at det venter noen godbiter.

Solen skaper et rødlig lys på de snødekte fjellene. Det er ikke vår men sen høst. Foran oss er det en lang vinter som venter oss, men den får bare komme. Det er bare å nyte øyeblikket. Carpe Diem!