Et stjerneskudd lager ei stripe over nattehimmelen. Der suser et til. Den stille natten hvisker med en lav stemme mellom de høye snødekkede fjellene. Det er den kalde trekken som hvisker en vuggesang.

Det er som et dikt; der ordene blir virkelighet i fantasiens verden – en verden som finnes i drømmene.

Der kommer et nytt glimt av en stein som brennes opp i atmosfæren. En lang reise er over. Millioner av kilometer ender her – en liten planet, ett lite knappenålshode i det store universet.

Hvorfor ender stjerneskuddet sine dager her? Er det en tilfeldighet, eller er det en mening? Kan jeg ønske meg noe. Kanskje jeg får oppfylt noen av mine innerste drømmer?

Men tvilen tar meg. Det er ikke slik den virkelige verden er. Men drømmene er der ute.