Dialog 9. januar 2013 av Arvid Hernæs i Dikt Med rytmen av seg selv der skrittene vandrer automatisk mot konsonantenes skjebne Når de stopper råkes selve livet av hjertestans mens monotone dialoger sverter Men hjernen stanser ikke den går videre Del dette: Del på Facebook(åpnes i en ny fane) Facebook Del på X(åpnes i en ny fane) X E-post en lenke til en venn(åpnes i en ny fane) E-post Lik Laster inn...