Dagen i dag blir slik den blir. Jeg kan ikke gjøre noe med det. Forresten så vil jeg ikke – den får komme slik den er, så får jeg gjøre det beste ut av den. Jeg kan ikke reise fra dagen. Den tar meg igjen uansett. Det jeg gjorde i går kan jeg ikke gjøre noe med. Jeg vil glemme dagen, men bruke opplevelsene til noe som løfter meg opp.

Så er det vel ikke så galt når alt kommer til stykket, men det er lett å tro det, ja kjenne at kroppen ikke er fortrolig med hverdagen. Men det er snart helg, og jeg vil glede meg, ikke tenke det verste men det beste.