Jeg kjenner rytmen. Den vibrerer i kroppen, og skaper liv. Det er som om hele min lille verden våkner fra en liten dvale av stillhet. Toner av liv får meg til å danse gjennom dagen, og alt det vanskelige blir lett. Det lette blir lettere.

Jeg kjenner rytmen av glede. Den får meg til å smile. Godværsskyene danser over himmelen i morgenlyset. Jeg danser med, og glemmer det jeg ikke trenger å huske.

Så går dagen. Rytmen forsvinner inn i skumringen, og den deilige stillheten tar over. Men jeg kjenner at den kommer tilbake. Kanskje i morgen eller en annen dag? Eller når jeg minst venter det?

Jeg ser solen danse med sitt røde slør, der den sakte gjemmer seg bak horisonten. Jeg kan enda kjenne den gode rytmen i min kropp når mørket omslynger meg.

Den beveger seg mot vest,
der den drukner i natten,
og elsker med månens lys.