Det er dag, lyset triller over himmelen, skaper skyggedans der natten har vært. Værhanen peker mot vest fra kirkespiret, mens regnet skyller inn over jorden.

Livet er her, døden kan vente, kanskje en liten evighet, noen dager, eller timer. Men nå fyller livet dagen, sommeren spiller sin milde sang.

Men den slutter en dag, mens livet enda lever. Ingen kan unngå det, men håpet om noe mer høres fra de høye fjellene. Slik går dagen mot natt, natten mot dag, og livet mot en undrende evighet.

Gleden lever, men sorgen tynger langt der inne, hvor savnet er størst. Men dagen, natten, mørket, lyset, og undringen, svever ufortrødent videre.