Da er det vel på tide å gå videre, strekke seg etter noe mer enn det som er gjort. Men noe er vel gjort, noe er vel skrevets seg inn i historien, skrevet seg inn i bevisstheten. Blir aldri glemt, blir ikke skremt av tidens endeløse tikking mot det ukjente. Men dagene går, alt forandrer seg. Vi forandrer oss hver dag, tiden former dagene.

Vi tenker på det som kommer, det som kunne ha kommet, men gjorde det ikke. Litt trist, men ser det som en del av livet, en form for håp om at det vi gjør er riktige. Det vi gjorde er der, blottet for hele verden, for universets evighet, nei, det er ikke sant. Evigheten har ikke noe skyldt i det, det er sekundene, det som er nå.

Vi må ikke sitte å vente på noe som ikke kommer, men gå videre mot det som skal komme, det vi skal oppleve. Det som ikke trekker oss ned i håpløshetens mørke favn. Se noen sekunder framover, nyt.