Dagene lysner, alt lysner, og liv sprer seg i en verden som var grå, nå er den snart grønn, full av liv, hekkende fugler, og livsglade mennesker som ivrig letter etter spor av det som kommer. Leter etter bladene på trærne som vinden rasler med i svale vinder, og måkene som skriker sin hymne til vårens under.

Snart sitter elskende på den lille brygga, tiden stopper, ømme kyss stopper tiden, blikk leser kjærlighetens språk, mens fjellene står der i sin vårdrakt og skuer mot det store havet i vest, der evigheten begynner.

Snart kommer natten, den svale natten blandes av lys og mørke, men lyset vinner, og danser sin varme seiersdans til en sommer som kommer inn fjorden. La den komme med sine kyss, sin hymne til livets nye vår. La den leve lenge, en liten evighet.

Glem ikke sangen, den er like gammel som tiden, livet, og fjorden som leker seg med vinden.