Det går mot en ny dag, det regner, dråpene treffer vinduet, naturens egne toner, et symfoniorkester av vann. Enda er ikke høsten her, men sommeren begynner å vise tegn til svakhet, kapitulasjon, gir fra seg makten til neste årstid.

Høsten er vakker, allikevel er det et forvarsel om at døden ikke er langt unna. Men en død som skaper liv, næring til årstiden, skaper liv og lys. Nå er den snart over, sommeren vi ventet på gjennom en lang vinter, skrevet i naturens historiebok. Det er slik det skal være.

Når noe er over kommer noe nytt, nye tider venter på å bli en realitet, virkelighet. Gleden av å oppleve dem, nyte dagene som er igjen av et liv som kan virke langt for oss, men et lite øyeblikk i den lille evigheten vi er en del av.

Men nå er det natt, regnet tegner dråper på vinduet.