Dalen er mørk og ensom,

lyset skinner fra fjellets snø,

mens det våryre treet,

strekker greinene mot dalens lune verden,

og pynter seg,

i livsgrønne farger.

Reinen skuer mot bildet,

med naturens eget blikk,

stegene setter avtrykk,

i lyngets myke verden,

og søker mot nye fjell.

Så går alt mot natt,

lager spor av lys i mørket,

på bjørkenes høye kroner,

så skråningene finner freden,

og markene sovner stille,

av aftenbrisens sang.

Regnet byr opp til dans.