Jeg ser det som er inni meg. Tar det med ut, og lar alt flyte med vårvindene. Jeg ser, lar alt dra avgårde. Så sitter jeg på svaberget, ser det forsvinne bak den røde horisonten.

Da kjennes friheten, kan nyte solens overgivelse, og tar natten vel imot. Det er så enkelt, samtidig vanskelig. Jeg gjør det enkelt, lar vindene gjøre sitt.