Ser ikke, men hører alt. Lykken fra de dype skoger, og håpet suser i kor med bekkene som kaster seg ut fra de bratte fjellsidene.

Det er mørkt, men samtidig lyst. Lyden av lyset der det vandrer mot horisonten, og blander seg med fargene fra solskiven. Hører stillheten, der den skaper ro i tankerekkene. Lyden av bølgenes kjærtegn mot stranden blir sterkere.

Hører natten, den omfavner alt. Skyggene forsvinner, den blir mørk og myk.