Det er høst, og dagene blir kortere for hver dag som går. Solen skinner lavt på himmelen. Snart forsvinner den bak de høye fjelltoppene. Den går i dvale.

Trærne mister sin grønne farge, og erstattes av høstfarger. De forbereder seg på søvnen som kommer hvert år.

Sommeren gikk jo så fort. Vi tenker at sommeren ikke ble som forventet. Alt for mye regn og vind – ja, slik vi tenker hvert år når sommeren forlater oss.

Men er det så rart at vi tenker slik? Sommeren varer jo ikke så lenge som vi helst skulle ønske. Da er det vel lov til å klage.

Sommeren er uansett over. Vi kan ikke gripe inn for å forlenge den. Jorden går uforstyrret i bane rundt solen, og vi må være med på den ferden.

Så da får vi ta det som kommer. Vi har ikke noe valg. Strengt tatt så er vel ikke jordens ferd rundt solen og årstidene det verste. Det er vel andre ting å bekymre seg for på vår lille klode.