Et nytt år er en realitet, og nye muligheter skal gi det mening. Men mange ser med gru på det nye året, der mulighetene er få. Livet blir en kamp.

Timen kommer og nattehimmelen blir flerfarget av nyttårsfyrverkeriet, som hilser året velkommen. Glede over at året som kommer skal virkeliggjøre de forsettene man ikke fikk realisert i fjor.

Virkeliggjøre? Hva skal man virkeliggjøre hvis det ikke er noe å se fram i mot? Når den største prosentandelen feirer sin velstand, kjemper noen en kamp for å få endene til og møtes. Det er nok lurt å tenke på de som ikke har noe å feire – hvor fyrverkeriet ikke skaper annet enn negative tanker.

Nå har hverdagen kommet, og man pustet lettet ut. Julen gikk bra i år også. Gavene, maten, og fyrverkeriet er historie. Restene av fyrverkeribatteriene ligger strødd utover som et minne om løse penger blant folk flest, og de trekte kredittkortene som har gjort mange til gjeldsslaver.

Hva skjer dette året? Det forrige var vel ikke så ulikt det året før.  Eller skjedde det noe man husker spesielt godt, ja, noe som utmerket seg, uten at man slipper å vri hjernen sin flere ganger for å huske hendelsene?

Denne dagen er resten av vårt liv. Hvordan gjøre den betydningsfull? Hvordan forstå at dagen vil si oss noe. Den vil fortelle at timene vi har fått til rådighet må leves uansett hvordan hverdagen blir. Tørr vi det?

Dette er noen tanker når vi snart er ferdig med dag to av det nye året som gir oss muligheten til å starte på nytt. Ja, se at livet kan gi oss noe. Vi lever jo tross alt.