Den prater,
med lys, 
over trær,
hustak,
glitrer, 
blunker med lys.

Den ser skyggen,
av landet, 
som har glemt,
åndenes stemme.

Men landet,
vil huske etter hvert.

Landet er borte
bare omrisset vises
tåken åpenbarer usynligheten

Det høres et signal
fra verdenen utenfor
med blikk av lyd

Plutselig åpenbares alt
landet skifter farge
forvandles til sollys

Landet kan igjen
møte øyne

Noen reiser,
til strøk,
der solen blør.

Noen blir igjen,
kjemper,
med nebb og klør.

Noen kjenner,
hjertevarmen,
fra gavmilde tanker.

Tenker på de fattige,
håper,
at små hjerter banker.

Høsten snur sommeren,
opp ned,
med brukt jord,
som fornyes.

De døde stumpene,
av korn,
begraves.

Forsvinner,
fornyes,
når vårsolen varmer.