Fuglen svever over fjordblikket,
og tåken skaper et bilde av lys,
mens livet går mot en ny sommer.

Fjellene speiler,
og dagen står stille…

Det kommer fra et indre

der alt er

og glimvis ser

Det er der

i en natt

mens undringens time

siler sin sand

så kjærligheten kan gro

Det forandrer seg
skaper seg om
blir levende
og går
inn i evigheten

Dagene er lyse,

men mine tanker,

ser mot dalen,

der skuffelsen,

gråter tårer.

De svever,

inn i håpløsheten,

selv om solen varmer,

og håpet,

er langt borte,

men allikevel så nært.

Men timene,

går mot dager,

der lyset igjen,

møter blikket,

og tanken på lykken,

skaper håpet.

Så står jeg opp,

fra den drømmen,

jeg ikke vil drømme.

Vi skaper,

slottet av luft,

som ligger der,

og skinner,

i horisontens lys.

Tankene når dit,

der drømmen,

om virkelighet fins.

Det ligger der,

slottet av gull,

og kaller på oss,

i lyset fra solen.

Dagen i dag
kan være den siste
men den lever
til timene er omme

Dagen i dag
er begynnelsen
på en ny
som kommer
av seg selv

Grip den
med en hånd
som leter
etter den neste

En stille verden
speiler seg
i glasset
fra vannets blanke øye

Ingening sies
ingenting høres
bare suset
fra hviskende trær
bryter stillheten

Så ses lyset
fra evighetens klokke
som vil være med
på livsspillet

En sang av liv høres

i en ny dag

Født av tiden

tegnet av lyset

fargelagt av våren

Timene vandrer

i den lange dagen

av nytt liv

Sangen fra trærne

komponert av vinden

gjør tanken mild

Det å leve; er å se seg selv i et større perspektiv. Grip dagen – føl den. De timene vi har er en gave, der minutten, sekundene, timene, raser i en fart vi ikke aner konsekvensene av.

Så kan vi se livet, døden, og alt som eksisterer. Men det viktigste av alt er livet. Carpe Diem!

Du er en engel

jeg sover på din vinge

mens dine øyne smiler

og ser min sjel

Så flyr vi

mot et land

hvor håpet gror

der alt

farges av våren