Den setter seg i hjertet
limer seg fast
i en tanke

Den ser lys
der det er mørke
den ser mørke
der det er lys

Så går dagene
mot natt
mot dag
men tanken
står stille
der den var

Dagen er her
den går videre
den stopper
og tenker seg om

Tåken skraper fjellene,

under morgenens oppvåkning,

hvor høstduggen speiler seg,

i kalde vannspeil.

Solens avskjedshilsen,

til lengtende øyne,

legger igjen lovnad,

om tilbakekomst.

Så gjemmer den seg,

bak fjellene,

med sin lyse dvaledrakt,

hvor den lengter tilbake.

Sjå fjella,

speglar seg i vatnet,

det er ein song dei syng,

med morelden som leikar seg,

mot baugar til truas båtar.

Solnedgang

Sjå fjella,

dei mistar synet,

der fjorden ligg frodande,

i uveret som herjar,

med knytte nevar mot stranda.

Sjå fjella,

dei mister ikkje fatninga,

men ventar på spegelens heimkomst,

som kjem,

når ein minst ventar det.

Våknet fra drømmen
som ikke var noen drøm
der undringen spiste seg gjennom tankene
sulten på virkelighet

Virkeligheten forsvinner
i en tåke av usikkerhet

Så, plutselig kommer det igjen
virkelighetens lysglimt

Det skumrer
natten sprer mørke
og lyset
dør en stille død
noen lange timer

Alt er stille
bare månelyset
hvisker en sang
til skyggelandet

Stjernene blinker
fra uendelighetens lysår
fra det ufattelige rommet
ingen kan måle

Det er natt

Det å elske
er en tanke
hjertet skaper
en tanke
som vokser
i takt med slagene

Et bilde
fra et blikk
som finner sjelens indre

Får vi fred?
Får vi kjenne stillheten
som snakker med vinden
der jord møter hav?

Det er ikke lett
å høre hva den sier
der den prøver
å gripe
solnedgangens farger

Vi ser
dagene gå
mot en tid
der konstant forandring
preger verden

Alt forvandles
fra godt
til ondt
fra kjærlighet
til hat

Vi ser en verden
lete etter svarene
som lengter
etter de rette spørsmålene

Ser vi ikke
det som ikke er
men aner alt
av ingenting?

Ser vi ikke ordene
de som ikke dreper
men føyer seg inn
i historiens akse?

Ser vi ikke alt
som ikke skal være
i en verden?

Natten legger seg
som et teppe
over en såret jord
og skjuler
blodet
hatet
ordene

Dagen
er så langt borte
men den fins
et sted
der lyset
tegner et bilde
av håpet