Grålysning
Stikkordarkiv: Dikt
Lysår
Sender tankene
inn i natten
mot stjernene
Lysår borte
langt der ute
fødes skinnet
Jeg ser
at lyset
har nådd målet
Min natt
Vinduet
Det snør ute
våren reiste
plutselig dro den
frossent vann
renner som slanger
nedover
nedover
tyngdekraften
elsker
Svever
Jeg kan se ordene
de danser
rundt mitt hode
kanskje
de slipper inn
inn i dypet
der forandringen skjer
blir en historie
av fanga bokstaver
Spirene
Strekker blomstene
mot dagens lys
smykker seg med liv
En grønn forvandling
i en verden
som gir av seg selv
Vinden elsker
med solens kropp
alt begynner
De finner redet
etter den lange reisen
som takk slår de rot
Livets under starter
svever videre
med timene
Kjærlighetstanken
Føl livet
der solen varmer
i et sinn
av kjærlighet
mens lykken brer seg
i tankenes verden
Føl lysets hånd
når den stryker lett
over livets hud
som en sval bris
beføle vårens enger
La livets gnist
få tanken til å spire
møt lengtende blikk
i nattens lyse timer
Da kan man elske
Avtrykket
Jeg ser spor i snøen
fra mennesker
som ikke er der
ikke nå
men da
De var der
når sporene ble til
et avtrykk
et minne
fra en opplevd fortid
En dag smelter de
de viskes ut
av jordens forvandling
til en ny tid
hvor spor ikke ses
Ordduften
De svever
i tusen meters høyde
men lander
mykt
i en bevissthet
av undring
De svever
på vinder av tanker
Når de ikke
men er der
for å dele tankespillet
i en verden
full av inntrykk
De kan være synlige
usynlige
men duften kjennes
av ordene
som skaper
Dråper
Vinduet
utenfor regner det høst
kaldt vann
som faller
Store dråper
klasker i bakken
klask
klask
Blikket
Solen
speiler seg
i fjorden blikk
mens timene
drar dagen mot kveld
som dør
i et hav av farger
Men det er fremtidens time
Bloggen til Arvid Hernæs 