Stikkordarkiv: Høst

Fotavtrykk

av in Betrakninger and tagged | Legg igjen en kommentar

Det er lite å gjøre med årstidenes forandringer, og livet går sine egne veier, med fotavtrykk i tidens sand.

Livets timer er her og nå. Det som kommer må bare gjøre det, slik at vi kan skrive våre liv med meningsfulle bokstaver.

Danser med vinden

av in Betrakninger and tagged , , | Legg igjen en kommentar

Det er mørkt ute selv om det er midt på dagen. Vinden uler rundt hushjørnene, liker ikke den lyden. Det er som om huset klager, at det ikke liker slikt vær, at regnet presser seg inn mellom treplankene. Snøen har forsvunnet det siste døgnet, vinter ble til høst, og gir fra seg den fuktige lukten av en årstid som egentlig er over.

Men nå er den her igjen, vinteren har trukket seg tilbake, sugd bort av de kraftige lavtrykkene som raser inn fra vest. Egentlig har det sin sjarm når vinden treffer husveggene, og det knaker når kraftige vindkast får treet til å bevege seg. Det er som om huset lever, danser med vinden, kaster seg ut i naturens ville dans. Det har stått den av før, og det gjør det sikkert nå også, selv om det synger sin klagesang i vindkastene.

Ser ut av vinduet der de store bjørkene bøyer seg i den kraftige vinden. Det er som om de kneler for naturens høye makt, viser sin underdanighet, vil ikke gi opp men vise sin underlegenhet, stahet. De har jo stått der lenge. Flere stormer har prøvd å knekke de før men ikke greid det. De har knelt og tryglet, de har blitt hørt.

Men mørket kommer sigende, vinden pisker mot rutene, og bjørkene forsvinner inn i stormens mørke favntak, men lysene i stua brenner, et trygt lys, et lys som har noe godt med seg, som hvisker at det kommer lysere tider, hvor stormene har stilnet, og den stille fjorden er badet i sollys.

Bilde

Stormflo

av in Betrakninger and tagged , | Legg igjen en kommentar

Av og til er vi misfornøyd med tilværelsen. Alt er galt, og kunne tenkt oss å være et annet sted enn man er. Reise dit pepper´n gror. Glemme at det som er her, glemme virkelighetens handlinger. Men er vi ikke heldige som har denne virkeligheten, uten å bekymre oss over at vi risikerer å bli drept fordi vi lever i en del av verden som tar menneskeverdet seriøst? Vi får mat hver dag, har et samfunn som fanger opp de fleste av oss når alt går på tverke.

Vi har ikke de naturkatastrofene som vi ser andre steder i verden. Syklonen som herjet Filippinene, der titalls mennesker omkom. Er vi ikke heldige her, som slipper de lidelsene, selv om vi må betale noen kroner i skatt og TV-lisens, et helsevesen som ikke koster, selv om helsekøen er der, har vi det ikke bra? Vi kan klage over det meste, men glemmer at det er andre som ikke gjør det, som har mindre enn oss, som ikke får det de trenger, og blir husløse når naturen viser seg fra sin grusomste side.

Det er lett å si at vi har det forferdelig når andre sulter, er husløse, blir drept på grunn av livssyn, politiske fanger som sitter i fengsel fordi de har en annen mening enn makthaverne.

Vi er heldig, men klager. Ser på livet som en vane, et onde som vi ikke er fornøyd med, og skriver om den minste ting i avisa, på sosiale media, og andre plasser man kan ytre seg. Men vi har det jo bra selv om høststormene raser har vi det bra. Det er de som har opplevd verre ting, men det er lett å klage.

Så jeg klager over de som klager. Sender en tanke til de som lider.

??????

 

Framover

av in Betrakninger and tagged | Legg igjen en kommentar

Da er det vel på tide å gå videre, strekke seg etter noe mer enn det som er gjort. Men noe er vel gjort, noe er vel skrevets seg inn i historien, skrevet seg inn i bevisstheten. Blir aldri glemt, blir ikke skremt av tidens endeløse tikking mot det ukjente. Men dagene går, alt forandrer seg. Vi forandrer oss hver dag, tiden former dagene.

Vi tenker på det som kommer, det som kunne ha kommet, men gjorde det ikke. Litt trist, men ser det som en del av livet, en form for håp om at det vi gjør er riktige. Det vi gjorde er der, blottet for hele verden, for universets evighet, nei, det er ikke sant. Evigheten har ikke noe skyldt i det, det er sekundene, det som er nå.

Vi må ikke sitte å vente på noe som ikke kommer, men gå videre mot det som skal komme, det vi skal oppleve. Det som ikke trekker oss ned i håpløshetens mørke favn. Se noen sekunder framover, nyt.

Bilde

Høsten preger oss

av in Diverse tekst and tagged | Legg igjen en kommentar

For mange er det ikke enkelt å takle at sommeren definitivt er over. Det blir kaldere i været. Bladene faller av bjørkene. Kald og fuktig luft gjør det surt å bevege seg ut. Den berømte dørstokkmila blir veldig høy.

Det er lettere å sitte inne, se ut av vinduet, grue seg til vinteren, og tenke på den sommeren som var. Det skal vi også gjøre, men vi må se framover. Årstidene kommer og går som de alltid har gjort. Høststormene og regnet kommer også. Det er ingenting å gjøre med det.

Sommeren er over, vi må bare innse det. Men se de fine høstfargene. Ingen av de andre årstidene er som høsten. Den gir jo oss mye. Bær, sopp, frukt, og grønnsaker. Den er rett og slett gavmild. Så la oss nyte den, selv om det er rått og kaldt. Det er bare å kle seg godt. Nyt!

Det vil også komme en vinter, men det tenker vi ikke på nå.

Bilde

Alt har sin sjarm

av in Betrakninger and tagged | Legg igjen en kommentar

Skyene siver inn fjorden. Alle fargene er hvisket ut. Det er som om alt er blitt fargeløst, drept av årstidens nådeløse favntak. Vinden rusker i håret når jeg  går ned den bratte veien mot brua, over elva som er mettet av brusende regnvann.

Men det har da sin sjarm, alt har sin sjarm bare man tenker over det, selv om skyene gnur deg mot de bratte fjellsidene som stuper ned i den grå fjorden. Jeg kan enda kjenne kaffeduften og sprakingen fra den varme ovnen. Alt har sin sjarm – selv været. Kaffen ble kanskje litt i sterkeste laget, men hva gjør vel det? Det er jo en ny dag med sine muligheter.

Jeg ser ned i de frådende vannmassene, der de kaster seg ned de siste meterne til den grå fjorden, som ligger der så stille og venter på det rasende vannet. Det har sin sjarm. Høststormen lot vente på seg. Den ville ikke inn fjorden. Egentlig hater jeg stormer, men de har jo også sin sjarm hvis taket holder, og man slipper å plukke takstein.

Bilde