Det mørkner ute, lavtrykket kommer sigende inn fra vest, og regnet pisker mot vinduet. Jeg tenner et stearinlys. Det skinner opp, skaper en liten verden, en lys verden hvor alt varmer, mens resten av den store verdenen raser fra seg utenfor vinduet.

Tenk; at jeg kan være en del av den? Tenk at jeg kan varme meg i lysskinnet fra stearinlyset? Hvorfor har jeg ikke tenkt på det før? Det skal ikke mye til, selv om den store verden er mørk, kan jeg varme meg i den lille, hvor bordet er grensen, det lille bordet, et mikrokosmos.

Det varmer, mens stormen raser rundt meg er jeg i et annet univers hvor lyset alltid ér, hvor de tapte drømmer blir virkelighet.