Dagen i dag er resten av mitt liv. Det er ingen vei tilbake. Jeg må videre – alle må videre. Gå veien inn i en uviss fremtid. Vi vet ikke hva den bringer, men ser bare konturene – et omrisse av hva som skjer.

Hvordan kan vi leve i en verden som er i konstant forandring? Jo, følge med den når tiden raser avgårde, og det er bare så vidt vi greier å følge den? Alt beveger seg mot den fremtiden vi ikke vet noe om.

Men ingen kan forutse alt selv om noen tror det. Plutselig kan livet ta en annen retning. Ta en uventet sving før vi vet ordet av det. Stien går gjennom et terreng vi ikke kjenner, og usikkerheten sprer seg. Tørr vi det?

Det er resten av vårt liv. Utfordringer, gleder, og sorger står i kø for å oppleves. Det er ingen vei tilbake, selv om vi noen ganger skulle ønske det.

Vi må ta utfordringen. Kjenne livet strømme gjennom årene, tankene, og de mange opplevelsene. Det er ingen grunn til å være pessimistisk selv om det er det enkleste i den verden vi lever i. Så fortsetter vi å leve. Fra i dag og livet ut.