Så er det på’n igjen. En ny dag er i emning – nye muligheter sniker seg inn i bevisstheten, og skaper en forventning. Timene blir sikkert fine. Vi forventer at de skal bli bedre, selv om dagen i dag var bra. Morgendagen blir sikkert enda bedre. Forventningen bryter grenser, og den kan bli uoppnåelig, ulogisk, og passer best i en fantasiverden. En verden der skuffelsen ikke eksisterer.

Men det er lett å tenke at dagen i morgen blir bedre enn den som er over – selv om dagen i dag har vært vellykket vil vi ha mer lykke. Forventningen skyter i været.

Men skuffelsen kan bli fienden – skuffelsen kan kvele det positive synet på dagen i går, så dagen i dag blir dårligere. Vi vil oppnå noe bedre, noe som gjør at fremtiden blir en større utfordring.