Alt forandrer seg. Tankene får fritt spillerom når høstmørket legger seg som et teppe over omgivelsene. Det ligger noe urgammelt i oss. I de lyse månedene skal vi samle krefter og lade batteriene. Våre gener viser oss veien. Vi skal overleve den mørke og kalde årstiden.

Bjørnen går i hi fordi det ligger i genmaterialet. Årstidens klokke ringer. Det gjør den til oss også. Noen vil reagere negativt, fornekte at vinteren er her. Men det hjelper ikke. Den er her uansett.

Vi må godta det, tenke på lyset og varmen vi kan skape selv. La tankene omkranses av vår egen sommersol. Da kan vinteren komme, og la det urgamle mennesket gå inn i vinterdvalen med framtidshåp.

Et nytt år er en realitet, og nye muligheter skal gi det mening. Men mange ser med gru på det nye året, der mulighetene er få. Livet blir en kamp.

Timen kommer og nattehimmelen blir flerfarget av nyttårsfyrverkeriet, som hilser året velkommen. Glede over at året som kommer skal virkeliggjøre de forsettene man ikke fikk realisert i fjor.

Virkeliggjøre? Hva skal man virkeliggjøre hvis det ikke er noe å se fram i mot? Når den største prosentandelen feirer sin velstand, kjemper noen en kamp for å få endene til og møtes. Det er nok lurt å tenke på de som ikke har noe å feire – hvor fyrverkeriet ikke skaper annet enn negative tanker.

Nå har hverdagen kommet, og man pustet lettet ut. Julen gikk bra i år også. Gavene, maten, og fyrverkeriet er historie. Restene av fyrverkeribatteriene ligger strødd utover som et minne om løse penger blant folk flest, og de trekte kredittkortene som har gjort mange til gjeldsslaver.

Hva skjer dette året? Det forrige var vel ikke så ulikt det året før.  Eller skjedde det noe man husker spesielt godt, ja, noe som utmerket seg, uten at man slipper å vri hjernen sin flere ganger for å huske hendelsene?

Denne dagen er resten av vårt liv. Hvordan gjøre den betydningsfull? Hvordan forstå at dagen vil si oss noe. Den vil fortelle at timene vi har fått til rådighet må leves uansett hvordan hverdagen blir. Tørr vi det?

Dette er noen tanker når vi snart er ferdig med dag to av det nye året som gir oss muligheten til å starte på nytt. Ja, se at livet kan gi oss noe. Vi lever jo tross alt.

Da er vi snart inne i et nytt år. Julematen er fortært, og fråtseriet er historie. Det som er sikkert; er at de fleste lommebøker er betydelig slanket, og kroppen har tatt støyten. Noen gruer seg til å stille seg på badevekta for å se de skremmende tallene som kommer til syne. Vi har det godt, men det har sin pris.

Det er da ikke rart at nyttårsforsettene primært sett handler om kroppen, og at man føler at dette året skal kroppen pleies bedre enn i fjor – ja, dette året skal bli helt annerledes. Trimme, stumpe røyken, spise sunnere, spare – det vi ikke gjennomførte dette året, eller årene før. Men dette året! ja, da blir det andre boller!

Greier vi det? Håpet er i alle fall der. Men tradisjonelt faller vi tilbake til gamle synder, men det er jo lov å håpe. Året går jo uansett selv om vi gjennomfører forsettene eller ei, og vi er jo tross alt noen timer unna, så det er jo lenge igjen å bestemme seg på.

Men helst bør man begynne så raskt som mulig. Året kommer jo før vi aner det, og da er det for seint å ombestemme seg. Etter er det det. Vi kan jo fortsette slik vi har gjort i det gamle?

Men de blanke arkene er en realitet. Det er bare å kaste seg ut i det!

Godt nyttår!

Nå som dagene går hurtig mot den store dagen – nemlig julaften, er samtaleemnene  ganske opplagt: Er alle gavene innkjøpt? Er alle julekortene postlagt, og hvor mye penger blir det igjen til regningene i februar? 

Over alt kan disse spørsmålene høres over en kaffekopp på kjøpesenteret. Slitne kvinner som stresser for å bli ferdig – så sette seg ned mens de tenker på alt de har utrettet. Forresten er det ikke bare kvinner, men også menn som sliter. De dukker som regel opp på sentrene sent på dagen. Helst én time før sentrene stenger.

Der suser de rundt med ville blikk for å bli ferdig med elendigheten. Hva skal de kjøpe til samboere eller konene som vil bli tilfredstilt på den store dagen? Kanskje blir det en hyggelig natt i sengehalmen etter at gavene har forvunnet rundt juletrefoten? Ja, hvis ikke juleakevitten har spist opp for mye av prestasjonen da – men i år skal det disponeres riktig.

Slik går dagene – julekalenderne tømmes for sjokolade. Barna har for lengst slått seg til ro med at nissen har med seg de gavene de har ønsket seg. Far har kjøpt inn den viktigste gaven til mor, og mor er så utslitt at hun tenker; ”det er bra det ikke er jul for ofte.” Kontrollen er opprettet, og julefreden kan senke seg. Hodepine og stressnakker får muligheten til å gjøre seg gjeldende.

Men det blir faktisk jul i år også, og det nye året er rundt neste sving – så nyttårsforsettene kan settes ut i livet. Skal vi tenke mer på kredittgjelden, eller blir det like stort forbruk i år også? Handelsstanden gnir seg i hendene og puster lettet ut etter redningspakkene fra staten reddet kjøpekraften i år også.

Det blir nok litt sutting på tommelen når slaget om regningene kommer i februar – slik er det hvert år. Men neste år da… da blir det andre boller…