Skal vi drepe
skal vi leve i fred?
Lærer vi aldri?
Vi minnes
Mange spørsmål stilles
er det virkelighetsforståelsen?
Er det mennesket
er det oss?
Vi må tro
godheten seirer
Hva skal vi ellers gjøre?
11. september
Forfatterarkiv: Arvid Hernæs
Reflekser
Se
Inntrykk skaper bilder
lys
mørke
alt livet gir
Se de små nyansene
se det som beriker
se det
se
Så kan vi si
vi ikke ser
lever vi
i en god verden
Sannhetens øyeblikk
Noen ganger må man spørre seg om hva som er sant eller ikke. Men det kan være vanskelig til tider. Hvorfor det? Det skal da være så lett å formidle sannheten. Men slik er det ikke. Vi mennesker vil alltid finne veier rundt sannheten, og det letteste er løgnen.
Det er mye løgn i verden. Noen store statsledere i verden bruker løgnen som et våpen for å spre forvirring. Hva skal man tro på når de som styrer bruker løgn for å holde på makta? Det blir en kunstig troverdighet. Man blir manipulert til å tro at løgnen er sannhet. At de høye herrer har rett.
Det er farlig for verden. Samfunnet styres av noen som ikke har rett, og gir vinning til de som sitter på toppen av samfunnspyramiden.
Slik har det vært i mange tusen år, og mennesket lærer aldri.
Håpet
Det er der
langt der inne
eller ikke
Du kan gripe det
med åpne hender
eller ikke
Det er der
innbakt
i noe
Det er der
når alt er mørkt
en utsikt
Håpet er der
troen
handlingen
Grip det
la håpet
varme tankene
Kjærlighetens spekter
Lyset bryter igjennom
de mørke skyene
slår sprekker
Må vike
for fargene
som viser samhold
De skaper tanker
om den raushet
vi alle må ha
Fargene er der
selv om skyene
skjuler lysets spekter
Kongeord
Ord kan skape
forvandle smale tanker
til noe fruktbart
skaper vidsyn
Gode ord inkluderer
bygger broer
over fordommer
skaper noe rikt
Alt for Norge
for folket
samhold
og alle fargene
De elskede
De ser hverandre
en glans i øynene
skaper et bånd
De ser hverandre
når dagen ender
alt er der
De ser hverandre
når tunge timer
går mot natt
De ser hverandre
når det tunge
er borte
De ser hverandre
når kjærligheten
gir hånden
Så kommer dagene
hverdagen
kjærligheten utfordrer
Tåkedrakten
Tåken skraper fjellene,
morgenens oppvåkning,
duggen speiler seg,
i dagens vannspeil.
Solens avskjedshilsen,
til lengtende øyne,
legger igjen lovnaden,
om tilbakekomst.
Gjemmer seg,
bak fjellene,
med sin lyse dvaledrakt,
lengter tilbake.
Morgendagens forventning
Så er det på’n igjen. En ny dag er i emning – nye muligheter sniker seg inn i bevisstheten, og skaper en forventning. Timene blir sikkert fine. Vi forventer at de skal bli bedre, selv om dagen i dag var bra. Morgendagen blir sikkert enda bedre. Forventningen bryter grenser, og den kan bli uoppnåelig, ulogisk, og passer best i en fantasiverden. En verden der skuffelsen ikke eksisterer.
Men det er lett å tenke at dagen i morgen blir bedre enn den som er over – selv om dagen i dag har vært vellykket vil vi ha mer lykke. Forventningen skyter i været.
Men skuffelsen kan bli fienden – skuffelsen kan kvele det positive synet på dagen i går, så dagen i dag blir dårligere. Vi vil oppnå noe bedre, noe som gjør at fremtiden blir en større utfordring.
