Forfatterarkiv: Arvid Hernæs

Melankoli

av i Diverse tekst | Legg igjen en kommentar

Egentlig er det ikke så trist, men jeg kjenner en følelse trenge seg på, noe som ikke kan forklares, ulogisk, men logisk på samme tid. Går ut i natten, ser mot himmelen, ser melankolien komme nærmere. Snart kolliderer den med meg, vil utslette det lyse måneskinnet fra den lille planeten som forfølger jorden, sende sitt mørkeblå lys, omkranse meg med sitt enorme som kommer fra en annen verden.

 

Jeg kan se månen bli slukt, plutselig er det varme lyset borte. Jeg vet det treffer meg snart, stritter imot, sender mine lyse tanker mot det som kommer, vil stoppe sammenstøtet, sende det blå lyset dit det kom fra, langt der ute hvor det ikke når meg.

 

Kampen begynner, det enorme er nært, men med ett føler jeg meg enda større. Kanskje jeg greier å forandre dens bane? Tenker de gode tankene, det skjer. Det enorme forsvinner, viker. Sakte forsvinner den, blir mindre, til en liten prikk som jeg bare kan skimte gjennom månelysets varme stråler.

 

Så er den borte, kvalt av hvitt lys, de gode tankers lys. Jeg kan se det treffe vannspeilet, og danner et speilvendt bilde.

 

Bilde

Lenge Siden

av i Diverse tekst | Legg igjen en kommentar

Det er mange dager siden, alt for mange. Men nå sitter jeg her, ser utover en blank fjord fra et kafévindu og en kaffekopp. Det er lenge siden, så alt for lenge siden ord har kommet til meg, men nå gjør de det.

Det er kanskje alle menneskene rundt meg, alle samtalene jeg hører, ja kanskje livet i den lille byen ved fjorden som inspirerer meg?

Domkirkens klokker slår tolv slag. Det er midt på dagen, og jeg sitter her med en kaffekopp og skriver. Det er lenge siden, men nå gjør jeg det. Hører folk snakke om dagligdagse hendelser som gir dagen mening, som former livet, som får timene til å fylles med noe de vil gjøre. Det gjør jeg også. Kjenner meningen med dagen fylle tankene med ny energi.

Det er lenge siden, men nå er det en realitet. Ser ut av vinduet, tar en slurk kaffe, suger inn alle inntrykk lik en tørr svamp. Men nå er den ikke tørr lengre, nå er den fylt av inntrykk, glede, kreativitet, og alt jeg ønsker meg.

Venter på at bussen skal føre meg til et annet sted i Norge, et sted jeg kjenner godt, et sted jeg liker å være. Men enda er jeg ikke der, jeg sitter på kaféen og skriver dette, men i kveld er jeg der, der jeg vil være. Jentene går lettkledde der nede på gata, og jeg venter.

20140604-115831-43111959.jpg

Alt er forandret

av in Diverse tekst and tagged , , , | Legg igjen en kommentar

Jeg ser opp mot de høye fjellene, tåka skurer fjellsidene og skjuler de høye toppene, skjuler snøen, det mektige. Alt er forandret. I går skinte sola, en havørn ble jaget av skrikende måker, den blå himmelen farget fjorden blå. I dag er den grå, ugjestmild, kald, og bølgene slår inn mot den regnvåte stranda.

Ingen brenner bål, bare den sorte flekken av forkullet ved minner meg på at noen har vært der. Alt er forandret. Måkene sitter på svaberget, venter på at båtene kommer fra havet med fangsten. De sitter der, speider.

Jeg tenker på det som var. I går varmet sola, i dag kjenner jeg regnet renne nedover ansiktet mitt, ser det våte gresset, og vannet som trenger igjennom joggeskoene. Men det gjør ikke noe. Solen er jo der, over skyene går den vestover, forsvinner ned i vest slik den gjør hver dag, slik den gjort til alle tider, slik den skal gjøre til den siste dagen er over.

Men det tenker jeg ikke på, ikke nå. Det er sikkert lenge til, håper jeg. Men nå er alt forandret, dagen er ikke slik den var i går, det gjør ikke noe. Kanskje sola skinner i morgen? Men det kan jeg ikke vite, og skal ikke vite det heller. Men uansett er alt forandret, men tanken er der.

Bilde

Spirene

av in Diverse tekst and tagged | Legg igjen en kommentar

Strekker blomstene
mot dagens lys
smykker seg med liv

En grønn forvandling
i en verden
som gir av seg selv

Vinden elsker
med solens kropp
alt begynner

De finner redet
etter den lange reisen
som takk slår de rot

Livets under starter
svever videre
med timene

Bilde

Endelig

av in Betrakninger and tagged | Legg igjen en kommentar

Da var det gjort, men det tok tid. Alt tar tid i dag, når man ikke vil at det skal gjøre det. Kan ta hele dagen, kan oppleves som bortkastet, men det er ikke det, det føles bare slik. Men dagen går, så alt for fort. Plutselig er den over. Dagen med det fine været er over, og jeg kan ikke gjøre noe med det. Håper det blir annerledes i morgen, så jeg kan gjøre det jeg skal gjøre, og at været er like bra.

Men det trenger ikke bli slik. Været kan jo vise seg fra sin verste side, men det håper jeg ikke. Jeg vil ikke kaste bort flere dager slik som i dag. Nå skinner sola, jeg kjenner varmen spre seg i kroppen, det er vår, slik som det skal være. Bjørka står der grønn, den drikker sollys med sine unge blader. Endelig kan jeg nyte underet . Det er jo der, rundt meg, over meg, ja, over alt.

Så er det bare og håpe at alt blir slik i morgen, at været viser seg fra sin beste side. Men hvorfor prate om morgendagen, jeg har jo mye av dagen igjen? En tanke sier meg at det ikke er slik.