Kategoriarkiv: Betrakninger

Hvilke tanker dukker opp

Stearinlyset

av in Betrakninger and tagged , , | Legg igjen en kommentar

Det mørkner ute, lavtrykket kommer sigende inn fra vest, og regnet pisker mot vinduet. Jeg tenner et stearinlys. Det skinner opp, skaper en liten verden, en lys verden hvor alt varmer, mens resten av den store verdenen raser fra seg utenfor vinduet.

Tenk; at jeg kan være en del av den? Tenk at jeg kan varme meg i lysskinnet fra stearinlyset? Hvorfor har jeg ikke tenkt på det før? Det skal ikke mye til, selv om den store verden er mørk, kan jeg varme meg i den lille, hvor bordet er grensen, det lille bordet, et mikrokosmos.

Det varmer, mens stormen raser rundt meg er jeg i et annet univers hvor lyset alltid ér, hvor de tapte drømmer blir virkelighet.

Bilde

Danser med vinden

av in Betrakninger and tagged , , | Legg igjen en kommentar

Det er mørkt ute selv om det er midt på dagen. Vinden uler rundt hushjørnene, liker ikke den lyden. Det er som om huset klager, at det ikke liker slikt vær, at regnet presser seg inn mellom treplankene. Snøen har forsvunnet det siste døgnet, vinter ble til høst, og gir fra seg den fuktige lukten av en årstid som egentlig er over.

Men nå er den her igjen, vinteren har trukket seg tilbake, sugd bort av de kraftige lavtrykkene som raser inn fra vest. Egentlig har det sin sjarm når vinden treffer husveggene, og det knaker når kraftige vindkast får treet til å bevege seg. Det er som om huset lever, danser med vinden, kaster seg ut i naturens ville dans. Det har stått den av før, og det gjør det sikkert nå også, selv om det synger sin klagesang i vindkastene.

Ser ut av vinduet der de store bjørkene bøyer seg i den kraftige vinden. Det er som om de kneler for naturens høye makt, viser sin underdanighet, vil ikke gi opp men vise sin underlegenhet, stahet. De har jo stått der lenge. Flere stormer har prøvd å knekke de før men ikke greid det. De har knelt og tryglet, de har blitt hørt.

Men mørket kommer sigende, vinden pisker mot rutene, og bjørkene forsvinner inn i stormens mørke favntak, men lysene i stua brenner, et trygt lys, et lys som har noe godt med seg, som hvisker at det kommer lysere tider, hvor stormene har stilnet, og den stille fjorden er badet i sollys.

Bilde

Sjakkstinens

av in Betrakninger and tagged | Legg igjen en kommentar

Det er ikke enkelt å konsentrere seg når TV´n står på, der to personer sitter og flytter noen svarte og hvite brikker. Det er krig, strategi, og hjernecellene knaker intenst. Rive seg løs fra skjermen er håpløs, kommentarer om hvem som kan vinne, hvem som har den beste strategien.

Det er ikke hver dag at sjakk vises på norsk TV, at folk skipper skole og jobb for å oppleve to tenkende mennesker som har hjerner de færreste har. Et nytt ord er skapt; ”sjakkstinenser”. Er det rart når NRK viser sjakk i over sjakk i nitti timer? Man kan jo bli hekta av mindre – i positiv forstand.

Det er krig, en krig der ingen dør, bare slått ut, sliten hjerne, drukket flere liter juice, høy slipsfaktor, og høflige håndtrykk. Det er en verden som er langt unna vi som lever her på bjerget – en verden med snø og vinter, der kampen for tilværelsen har vært viktigst. Konger og dronninger hadde tid, men bonden måtte dyrke mat for at de geistlige kunne tenke ut den strategien som skulle til for å vinne slaget.

Men det er jo morsomt at nordmenn og kvinner sitter klistret til flatskjermene. Det har jo aldri skjedd før.  Da er det bare én ting å si: Sjakk matt!

Bilde

Stormflo

av in Betrakninger and tagged , | Legg igjen en kommentar

Av og til er vi misfornøyd med tilværelsen. Alt er galt, og kunne tenkt oss å være et annet sted enn man er. Reise dit pepper´n gror. Glemme at det som er her, glemme virkelighetens handlinger. Men er vi ikke heldige som har denne virkeligheten, uten å bekymre oss over at vi risikerer å bli drept fordi vi lever i en del av verden som tar menneskeverdet seriøst? Vi får mat hver dag, har et samfunn som fanger opp de fleste av oss når alt går på tverke.

Vi har ikke de naturkatastrofene som vi ser andre steder i verden. Syklonen som herjet Filippinene, der titalls mennesker omkom. Er vi ikke heldige her, som slipper de lidelsene, selv om vi må betale noen kroner i skatt og TV-lisens, et helsevesen som ikke koster, selv om helsekøen er der, har vi det ikke bra? Vi kan klage over det meste, men glemmer at det er andre som ikke gjør det, som har mindre enn oss, som ikke får det de trenger, og blir husløse når naturen viser seg fra sin grusomste side.

Det er lett å si at vi har det forferdelig når andre sulter, er husløse, blir drept på grunn av livssyn, politiske fanger som sitter i fengsel fordi de har en annen mening enn makthaverne.

Vi er heldig, men klager. Ser på livet som en vane, et onde som vi ikke er fornøyd med, og skriver om den minste ting i avisa, på sosiale media, og andre plasser man kan ytre seg. Men vi har det jo bra selv om høststormene raser har vi det bra. Det er de som har opplevd verre ting, men det er lett å klage.

Så jeg klager over de som klager. Sender en tanke til de som lider.

??????

 

Overkommelig virkelighet

av i Betrakninger | Legg igjen en kommentar

Det er vel slik det skal være. Noe som ses i det fjerne, noe som ikke kan ses i et vindu, men i en tanke. Når mørket kommer, er alt der, men det ses ikke, men er der, i alt det mørke. Lyset kommer, og avdekker. Da er ikke alt så skremmende. Men å akseptere realitetene er ikke enkelt, men gjør det, gjøre det enkelt, gjøre det slik at virkeligheten er til å leve med er overkommelig.

Men å gå mot en tid man ikke kjenner er ikke lett, et fall kan føles utrolig vondt, så fryktelig smertefullt. Alt faller i grus. Det kjente blir ukjent, det lette blir vanskelig i en virkelig man ikke kjenner, men må godta for ikke å gå til grunne. Men det vil jo helst gå bra, det må det. Virkeligheten kan ikke forandres. Den er der, vil alltid være der.

Det er ikke bare bilder av virkeligheten vi ser, ikke bruddstykker, men hele. Gjør den overkommelig. Kaste seg ut på virkeligheten strøm og la seg bli revet med, ikke kjemp imot, men bli med, nyt tilværelsen som den er. Noe kan være vanskelig, noe lett, men det er overkommelig.
Garn

Framover

av in Betrakninger and tagged | Legg igjen en kommentar

Da er det vel på tide å gå videre, strekke seg etter noe mer enn det som er gjort. Men noe er vel gjort, noe er vel skrevets seg inn i historien, skrevet seg inn i bevisstheten. Blir aldri glemt, blir ikke skremt av tidens endeløse tikking mot det ukjente. Men dagene går, alt forandrer seg. Vi forandrer oss hver dag, tiden former dagene.

Vi tenker på det som kommer, det som kunne ha kommet, men gjorde det ikke. Litt trist, men ser det som en del av livet, en form for håp om at det vi gjør er riktige. Det vi gjorde er der, blottet for hele verden, for universets evighet, nei, det er ikke sant. Evigheten har ikke noe skyldt i det, det er sekundene, det som er nå.

Vi må ikke sitte å vente på noe som ikke kommer, men gå videre mot det som skal komme, det vi skal oppleve. Det som ikke trekker oss ned i håpløshetens mørke favn. Se noen sekunder framover, nyt.

Bilde

Spekteret

av i Betrakninger | Legg igjen en kommentar

Så kom alt på én gang. Det var som om høsten gikk over til vinter på noen sekunder, sluddet falt tungt ned på et høstgult jorde. Høsten holdt på å dø. De blytunge skyene sendte sin tunge last mot jorden, alt mørknet. Men med ett skjedde et lite under.

Solen brøt igjennom alt det grå, sendte sine stråler mot jorden, lammet vinteren, sendte sitt fargespekter mot en høsttung jord. Alt livnet til igjen, i alle fall for ei stund. Men det føltes som om det var en evighet.

IMG_1209

 

Alt har sin sjarm

av in Betrakninger and tagged | Legg igjen en kommentar

Skyene siver inn fjorden. Alle fargene er hvisket ut. Det er som om alt er blitt fargeløst, drept av årstidens nådeløse favntak. Vinden rusker i håret når jeg  går ned den bratte veien mot brua, over elva som er mettet av brusende regnvann.

Men det har da sin sjarm, alt har sin sjarm bare man tenker over det, selv om skyene gnur deg mot de bratte fjellsidene som stuper ned i den grå fjorden. Jeg kan enda kjenne kaffeduften og sprakingen fra den varme ovnen. Alt har sin sjarm – selv været. Kaffen ble kanskje litt i sterkeste laget, men hva gjør vel det? Det er jo en ny dag med sine muligheter.

Jeg ser ned i de frådende vannmassene, der de kaster seg ned de siste meterne til den grå fjorden, som ligger der så stille og venter på det rasende vannet. Det har sin sjarm. Høststormen lot vente på seg. Den ville ikke inn fjorden. Egentlig hater jeg stormer, men de har jo også sin sjarm hvis taket holder, og man slipper å plukke takstein.

Bilde

Øret

av i Betrakninger | Legg igjen en kommentar

Når øret legges mot åpningen til en konkylie høres suset fra havet. Egentlig er det jo bare luft og lydbølger som lager lyden – men hvorfor ikke; når det store skjellet har ligget så mange år på havets bunn og samlet lyder, finnes også kreativiteten et sted langt der inne hvor tankene skapes…

Bilde

Vannspeilet

av i Betrakninger | Legg igjen en kommentar

Bjørka har fått gule blader, trekker fra gardinene, ser det duggvåte gresset reflektere solas høstvarme stråler. Enda er soverommet for varmt til å ligge utover formiddagen. Det er heller ikke meninga, selv om man gjerne kunne ha gjort det. Finværsdagene holder på å dø ut, høsten tar kvelertak på en sommer som har gjort sitt. Hvor ble det av alt?

Går ned de få trinne til stua med de store vinduene. Fjorden bretter seg ut blå og stille, bare noen krusninger bryter vannspeilet. Timene og dagene har er historie, beveget seg til de opplevde dagers himmel, som ikke kan ses, ikke forklares, ikke nå, men kan ane konturene av det der tankene slutter å tenke.

Går ut og kjenner solen varme, glemmer alle spørsmålene som ikke skal tenkes. Finner ut at det å leve nå gjør alt så mye enklere, så slepper man å tenke for mye. Den gjengrodde stien snirkler seg ned mot fjorden og det grå svaberget. I dette øyeblikket forsvinner fjellet ned i dypet, dit ingen har vært, dit ingen kan leve, men på svaberget kan men det. Kjenne sola stryke sine varme ståler mot kroppen, måkene som skriker sine sultne skrik og vil ha mer fra båtene som bryter vannspeilet. De timene som har vært er glemt.

IMG_1062