Dagene er lyse,
men mine tanker,
ser mot dalen,
der skuffelsen,
gråter tårer.
De svever,
inn i håpløsheten,
selv om solen varmer,
og håpet,
er langt borte,
men allikevel så nært.
Men timene,
går mot dager,
der lyset igjen,
møter blikket,
og tanken på lykken,
skaper håpet.
Så står jeg opp,
fra den drømmen,
jeg ikke vil drømme.
Vi skaper,
slottet av luft,
som ligger der,
og skinner,
i horisontens lys.
Tankene når dit,
der drømmen,
om virkelighet fins.
Det ligger der,
slottet av gull,
og kaller på oss,
i lyset fra solen.
Dagen i dag
kan være den siste
men den lever
til timene er omme
Dagen i dag
er begynnelsen
på en ny
som kommer
av seg selv
Grip den
med en hånd
som leter
etter den neste
En stille verden
speiler seg
i glasset
fra vannets blanke øye
Ingening sies
ingenting høres
bare suset
fra hviskende trær
bryter stillheten
Så ses lyset
fra evighetens klokke
som vil være med
på livsspillet
En sang av liv høres
i en ny dag
Født av tiden
tegnet av lyset
fargelagt av våren
Timene vandrer
i den lange dagen
av nytt liv
Sangen fra trærne
komponert av vinden
gjør tanken mild
Det å leve; er å se seg selv i et større perspektiv. Grip dagen – føl den. De timene vi har er en gave, der minutten, sekundene, timene, raser i en fart vi ikke aner konsekvensene av.
Så kan vi se livet, døden, og alt som eksisterer. Men det viktigste av alt er livet. Carpe Diem!
Du er en engel
jeg sover på din vinge
mens dine øyne smiler
og ser min sjel
Så flyr vi
mot et land
hvor håpet gror
der alt
farges av våren
En stille virkelighet
der ord
trenger bilder
og kjærligheten
leter etter livets pust
Virkeligheten er her
her og nå
reiser den
mot sannheten
i dine øyne
Hvorfor er vi så opptatt av været? Vi syter og klager når det er for kaldt, og gjør faktisk det samme når det er for varmt. Når det er sånn midt i mellom vil vi gjerne ha det litt varmere, og når ønsket er oppfylt klages det.
Nei, da er det bedre å snakke om noe annet når man møtes på butikken – noe matnyttig. Hva skal det være? hvordan ståa er andre plasser i verden, der jordskjelv og kriger gjør hverdagen uutholdelig for millioner av mennesker. Om noen dager er sikkert været fint, og alt er fryd og gammen.
Men det er kanskje ikke så rart at vi klager. Vinteren er jo så lang, og forventningene så skyhøye. Det er lett å mene noe om været, selv om man ikke kan gjøre noe med det. Værsyke og lei av snømåking går vi mot en tilværelse der trekkfuglene returnerer, og bygger redene sine. De vet det – de tenker ikke men gjør det selv om nordvesten har med seg resten av vinteren.
Snøgrensen kryper oppover fjellsiden, trærne får livskraften tilbake, og vi trekker ut i hagene for å hjelpe våren. Om noen uker kan man høre gressklipperne stusse årets første gress. Vinterdvalen er over.
Vinteren dør
men frykter ikke
den gir livet muligheten
mens den selv
forsvinner
inn i årstidens kretsløp
Våren tenker ikke
den ser
og glede seg
til sommeren
overtar stafettpinnen
en resursside om kreativ skriving
