Det sendes en tanke

som leker med lyset

i rommet av silke

med røde hjertesukk

En skygge beveger seg

over putens skyggeverden

hvor leken har startet

sin reise over nakent landskap

Håret bølger med natten

liker den ømme berøring

fra landet utenfor forstanden

der brisen kommer fra

Noen ord sies

så blir det stille

sannhetens regnbuespill

Universet svever

det enorme beveges

mot endens hemmelighet

hvor sangens blikk

rettes mot lyset

leker

med kjærlighetens tekst

De forenes

blir ett

Sangen forstås

øyner ser

ører hører

sangen

høres i evighetens håp

Ordene

forvandles til hud

sangen forvandles til lyst

og svever inn i gledens tåke

når ordene elsker deg

treffer ørets indre

De tar meg med

stryker fingrene

gjennom drømmeblikk

med vindens kjærtegn

Tar deg med

helt dit

Strømmen av ømhet

berører tankene

alt forblir virkelighet

Brisen leker

med blomstene dine

Hvordan blir den neste?

Den svever med timene,

som en vind,

gripes dagen,

der lyset,

treffer jorden.

Den snur seg,

og ser,

et univers,

av tid,

av rom,

hvor ord forsvinner,

inn i undringen.

Natten er borte

forsvunnet inn i lyset

hvor morgenrøden

kysser den

Fire øyne

ser en ny dag

søke unge timer

som kjenner varme

Så går timene

minuttene

sekundene

mot nattens kjærlighet