Noen reiser,
til strøk,
der solen blør.
Noen blir igjen,
kjemper,
med nebb og klør.
Noen kjenner,
hjertevarmen,
fra gavmilde tanker.
Tenker på de fattige,
håper,
at små hjerter banker.

Hvorfor ikke se kjærligheten, der den setter spor, i en verden full av tanker? Hvorfor ikke se kjærligheten, der den lever i en verden, nær oss? Hvorfor ikke? Føl kjærligheten, der den favner, og skaper de tankene, som overlever alt.

Den gamle dagen,
forsvinner,
inn i nattens stillhet.
Den gir liv,
til en ny,
med ungdommelig iver.

en resursside om kreativ skriving