Den er en skygge
kommer
går
Forsvinner aldri
der noen
har gått bort
og ikke kan ses
føles
og savnes
Men den taper
når tiden er moden
men skyggen
vil alltid være der
og lure
bak hver en tanke
Kategoriarkiv: Dikt
September
Gule blader
faller
mot en jord
som gråter høst
mens den dør
sakte
De forsvinner
blir borte
i tidens kretsløp
Nakne trær
venter
venter
på solens gjenfødelse
Solefall
Solen faller
drukner i havet
mens bølgene
synger en sang
til kvelden
Dagen dør
natten trekker
sine første åndedrag
og lever et døgnflueliv
Den våkner
kveler natten
tenner livsgnisten
over østhimmelen
Dråper
Vinduet
utenfor regner det høst
kaldt vann
som faller
Store dråper
klasker i bakken
klask
klask
Undrende evighet
Det er dag, lyset triller over himmelen, skaper skyggedans der natten har vært. Værhanen peker mot vest fra kirkespiret, mens regnet skyller inn over jorden.
Livet er her, døden kan vente, kanskje en liten evighet, noen dager, eller timer. Men nå fyller livet dagen, sommeren spiller sin milde sang.
Men den slutter en dag, mens livet enda lever. Ingen kan unngå det, men håpet om noe mer høres fra de høye fjellene. Slik går dagen mot natt, natten mot dag, og livet mot en undrende evighet.
Gleden lever, men sorgen tynger langt der inne, hvor savnet er størst. Men dagen, natten, mørket, lyset, og undringen, svever ufortrødent videre.
Ånder
Livet er ikke tilfeldig
men lever
ånder
og dør
Men én ting er sikkert
vi er
og gleder oss
over en gave
vi ikke kan motstå
Blikket
Solen
speiler seg
i fjorden blikk
mens timene
drar dagen mot kveld
som dør
i et hav av farger
Men det er fremtidens time
Rytmen
Jeg kjenner rytmen. Den vibrerer i kroppen, og skaper liv. Det er som om hele min lille verden våkner fra en liten dvale av stillhet. Toner av liv får meg til å danse gjennom dagen, og alt det vanskelige blir lett. Det lette blir lettere.
Jeg kjenner rytmen av glede. Den får meg til å smile. Godværsskyene danser over himmelen i morgenlyset. Jeg danser med, og glemmer det jeg ikke trenger å huske.
Så går dagen. Rytmen forsvinner inn i skumringen, og den deilige stillheten tar over. Men jeg kjenner at den kommer tilbake. Kanskje i morgen eller en annen dag? Eller når jeg minst venter det?
Jeg ser solen danse med sitt røde slør, der den sakte gjemmer seg bak horisonten. Jeg kan enda kjenne den gode rytmen i min kropp når mørket omslynger meg.
Snøskyggen
Den beveger seg mot vest,
der den drukner i natten,
og elsker med månens lys.
Solaris
Det lyser
fra en sol
skinner med alt
den kan bære
Det er varme
alle kan nyte
med alt som er
