Det snør ute
våren reiste
plutselig dro den
frossent vann
renner som slanger
nedover
nedover
tyngdekraften
elsker
Kategoriarkiv: Dikt
Svever
Jeg kan se ordene
de danser
rundt mitt hode
kanskje
de slipper inn
inn i dypet
der forandringen skjer
blir en historie
av fanga bokstaver
Avtrykket
Jeg ser spor i snøen
fra mennesker
som ikke er der
ikke nå
men da
De var der
når sporene ble til
et avtrykk
et minne
fra en opplevd fortid
En dag smelter de
de viskes ut
av jordens forvandling
til en ny tid
hvor spor ikke ses
Vinterlys
Ser ut i natten
snø
kvit snø
skjuler høsten
skjuler mørket
sender reflekser
mot stjernene
Vent
Går
mot døren
mot verden
Så er jeg der
eller kanskje ikke
men går
venter
på et liv
som er der
som venter
på meg
Ordduften
De svever
i tusen meters høyde
men lander
mykt
i en bevissthet
av undring
De svever
på vinder av tanker
Når de ikke
men er der
for å dele tankespillet
i en verden
full av inntrykk
De kan være synlige
usynlige
men duften kjennes
av ordene
som skaper
Kjærlighetsdiktet
Jeg elsker
men glemmer
meg selv
Men jeg vet
at noen forstår
en følelse av vår
Jeg elsker
en kvinne
som elsker meg
Jeg elsker alt
men enkelt
nei
Men elske
kan jeg
og det gjør jeg
Med sannhet
og renhet
nei
Nå skal du leve
jeg skal tenke
oppleve at du
lever for meg
Jeg skal gjøre alt
i min tankes makt
Naustet
Det står der
enda
enda skal det leve
noen år til
Vintrene kommer
vinden sliter
trekker livet
ut av veden
saltet tærer
på hvert fiber
i et naust
som nekter å dø
men vil leve
noen år til
Høst
Den vandrer
med sine farger
legger seg
i favnen min
elsker øyeblikket
og sovner
Dugglandet
Solen blekner
i duggvått gress
glitrer
i høstens favn
Lengter
etter søvnen
som tar den
til landet
der duggdråper
aldri dør
