Kategoriarkiv: Diverse tekst

Finn vår stemme

av i Diverse tekst | Legg igjen en kommentar

Hvor skal vi begynne å lette etter vårt sanne jeg, eller tror vi at vi har funnet det? Går, venter på at noe skal skje, at livet blir mer spennende en det har vært før, ja at alt blir forandret, og at hver dag blir et lite eventyr.

Men hvor er sannhetens stemme langt der inne, som forteller oss at livet har mye å by på? Finn opplevelsene, ikke sitte å vente at de kommer av seg selv. Det gjør de ikke, det har de aldri gjort.

Finn vår stemme, langt der inne, som gir oss et hint, kanskje råd om hva som ligger der foran, seinere i dag, i morgen, om ei uke. Tiden er ikke viktig, det er å se alt som ligger der og venter på oss.

Finn vår stemme. Den er der, lengter å fortelle sannheten om det virkelige livet, det livet vi lever, midt i en sann virkelighet som ikke skaper luftslott, men drar oss inn i en verden av oppnåelige opplevelser.

Det er lett å pakke den inn i tanker opp det vi skulle ha gjort, det vi tenker at ikke blir gjort, skaper begrensninger som kveler livets kreativitet og skaperevne. Stemmen forsvinner, vi blir fortvilet, og tviler på at den er der. Men det er den, langt der inne, men samtidig så nære.

Finn vår stemme, som ikke skaper tvil, men ser solen stå opp i øst, seiler av gårde på himmelen, og når målet, hildringstimen på vesthimmelen. Den håper vi finner vår stemme før den går ned i havet.

Bilde

Mitt lille meg

av in Diverse tekst and tagged , | Legg igjen en kommentar

Han gråter inni meg. Det er som om han vil ut, kjenne friheten, komme seg ut av det skallet som kalles «meg».

Jeg kan høre han gråte, han vil ha trøst, han vil at jeg skal holde rundt han. Men kan jeg det? Han er jo inni meg? Den lille gutten jeg ikke har sett på lenge, men som har vært med meg, hele tiden, et sted jeg ikke vil oppsøke.

Han bærer på de vonde minnene, men får ikke trøst. Jeg kan kjenne at han gråter, strekker hendene mot meg.

Jeg vil holde rundt han, jeg vil trøste mitt lille jeg som har vært med hele tiden, men jeg gjorde ingenting, ikke før jeg fant han, inni meg selv, der han satt med hodet mellom bena og tenkte på de vonde opplevelsene.

Hvorfor har jeg glemt han, den lille gutten, mitt lille jeg, som jeg skulle ha trøstet for lenge siden? Jeg er jo voksen.

Han kommer mot meg på den samme veien jeg så han forsvinne, for lenge siden, da jeg gikk fra barn til voksen. Men han gikk ikke ut av meg, men mot minnene. Der har han levd, og jeg fant han ikke, ikke før nå.

Men det er kanskje ikke for seint? Kanskje jeg kan trøste han, være en far til lille jeg, som har kommet tilbake og strekker armene mot meg?

Bilde

 

 

 

 

Nordstjernen

av in Diverse tekst and tagged , , , | Legg igjen en kommentar

Stjernene blinker fra en sort himmel. Evigheten kan ses i det mørke, og alt går mot noe lyst, noe trygt, noe som kan virke som kan takles. En stjerne lyser sterkere – Nordstjernen, Stjernen som har vist veien for alle sjøfarere, eventyrere, og tiden i alle tider.

Natten vandrer videre, vandere mot en ny dag, som ikke ser seg tilbake, ser mot en soloppgang der framme. Langt for oss, men ikke for tiden. Den går mot vår, mot den tiden vi elsker. Men nå ser vi mot stjernene. Kanskje et stjerneskudd seiler over himmelen, og viser oss de drømmene vi ønsker? 

Et nytt år er gitt oss, solen har snudd og vandrer mot oss igjen. Stiger på himmelen, hever seg over den mørke årstiden, kveler den, gir den en sakte død, mens vi våkner til liv. Nordstjernen blekner, men den er der, bak det lyse.

Bilde

Solsnu

av i Diverse tekst | Legg igjen en kommentar

Det er like før jul, det er ikke snø ute, bare et tynt lag med rim tidlig på morgenen. Himmelen er blå og den lave solen skinner på de snødekkede fjelltoppene med sitt vinterlys på den andre siden av fjorden. Men her skinner den ikke. Her er det mørketid nå, men heldigvis snur solen om noen dager. Dagene blir lengre – banen til solen blir høyere og høyere, og en dag dukker den opp over fjellet i sør. Da kan jeg kjenne varmen – den livskraftige varmen.

Men nå er det bare en drøm. Bare lyset på fjelltoppene på den andre siden av fjorden minner meg på at den dagen vil komme. Og det gjør den. Noe å glede seg til, ja, noe å se fram til. Men det er da ikke så galt. Solen er jo her før jeg aner det – hvis jeg ikke tenker over det, tenker at det er lenge til, tenker at det er en liten evighet, men det er det ikke. Det verste er over, ja, det er sant. Om noen dager er det over. Dagene blir lengre, natten kortere, solen stiger sakte men sikkert på himmelen, og én dag dukker den opp over fjelltoppene. Det er ikke så lenge til, men det kan virke slik.

Bilde

 

 

 

Blytunge skyer

av in Diverse tekst and tagged , | Legg igjen en kommentar

Det er så mørkt ute – lyset er så langt borte. Jeg kan se regnbygene rase innover fjorden, legger seg som et teppe over landskapet når skyene slipper sin våte last. Dagen våkner ikke, men beveger seg døsig mot en ny kveld som er enda mørkere.

Hvor er solen? Har den dratt til et annet sted, eller er den der oppe over de blytunge skyene? Jeg vet at den er der, men stiller spørsmålet allikevel, idiotisk, men gjør det.

Jeg ser en liten blå flekk i skydekket men solen er ikke der, men vet at lyset er ett eller annet sted der oppe.

Fjellene er kvite av nysnøen som falt i natt. Skyene gnur seg langs fjellsiden. Det er som om de kjærtegner fjellet, og legger igjen sitt kalde spor.

Men det er der, lyset, selv om dagene er mørke er det der. Solen er jo snart på vei tilbake. Den vil bryte gjennom de blytunge skyene og elske med meg, med sitt lys og varme. Det er ikke så lenge til…

Bilde

Høsten preger oss

av in Diverse tekst and tagged | Legg igjen en kommentar

For mange er det ikke enkelt å takle at sommeren definitivt er over. Det blir kaldere i været. Bladene faller av bjørkene. Kald og fuktig luft gjør det surt å bevege seg ut. Den berømte dørstokkmila blir veldig høy.

Det er lettere å sitte inne, se ut av vinduet, grue seg til vinteren, og tenke på den sommeren som var. Det skal vi også gjøre, men vi må se framover. Årstidene kommer og går som de alltid har gjort. Høststormene og regnet kommer også. Det er ingenting å gjøre med det.

Sommeren er over, vi må bare innse det. Men se de fine høstfargene. Ingen av de andre årstidene er som høsten. Den gir jo oss mye. Bær, sopp, frukt, og grønnsaker. Den er rett og slett gavmild. Så la oss nyte den, selv om det er rått og kaldt. Det er bare å kle seg godt. Nyt!

Det vil også komme en vinter, men det tenker vi ikke på nå.

Bilde