Ser ikke, men hører alt. Lykken fra de dype skoger, og håpet suser i kor med bekkene som kaster seg ut fra de bratte fjellsidene.
Det er mørkt, men samtidig lyst. Lyden av lyset der det vandrer mot horisonten, og blander seg med fargene fra solskiven. Hører stillheten, der den skaper ro i tankerekkene. Lyden av bølgenes kjærtegn mot stranden blir sterkere.
Hører natten, den omfavner alt. Skyggene forsvinner, den blir mørk og myk.
Ser ut av vinduet,
der alt gror.
Jeg gror med.
Jeg ser det som er inni meg. Tar det med ut, og lar alt flyte med vårvindene. Jeg ser, lar alt dra avgårde. Så sitter jeg på svaberget, ser det forsvinne bak den røde horisonten.
Da kjennes friheten, kan nyte solens overgivelse, og tar natten vel imot. Det er så enkelt, samtidig vanskelig. Jeg gjør det enkelt, lar vindene gjøre sitt.
Stillhet,
lyset sveiper,
over nattens snø.
Hør,
månens sang,
mot dalbunnen.
Elva synger,
en kjent sang,
stjernene kjenner.
Farstad
De fleste av oss vil reise, men det koster for mye, og reisetiden gjør et innhugg i de dagene som er til rådighet. Pass, utenlandsk valuta, og kanskje et visum må være på plass før de etterlengtede dagene begynner.
Men det trenger ikke å være slik. Norge er et langstrakt land, ja, faktisk eksotisk. Man trenger ikke å reise langt fra hjemmet for å finne naturskjønne perler.
Jeg bor på Vågstranda i Møre og Romsdal og trenger ikke reise langt for å finne ferieperlene. Nå bor jeg faktisk midt i ei perle, men hvis jeg vil ta en helgetur trenger jeg ikke dra langt. Bud, Eikesdalen, Trollveggen – ja, jeg kan ramse opp mange fantastiske plasser.
Eikesdalsvatnet
Hvorfor tenke med gru på boardingkort, køen med stressede nordmenn som skal først inn på flyet for å få den første drinken, og først ut igjen for å lokalisere bussene til hotellet? Ja, været har jo en finger med i spillet, men hvis man vil oppleve Norge som mange i resten av verden vil, er klær en viktig faktor. «Det finnes ikke dårlig vær, hvis det ikke er mangel på klær.» (En liten omskriving av det kjente uttrykket.)
Poenget er: Det er faktisk flere utenlandske turister som har opplevd vårt nærmiljø bedre enn vi som bor her. En tankevekker. Så legg igjen pass og Euro hjemme, nyt det vi har like utenfor inngangsdøra. Mat og drikke koster litt, men det gjør også flyreisa til Thailand.
Fjorden forsvinner
inn i intetheten
en verden er borte
Tåken siger
inn mot land
møter vinden
Alt det bak
kommer til syne
fjorden byr opp til dans
Det er så stille, båten siger inn i lyset fra en søvnig dag. Vindene har reist til et annet sted, lar kvelden falle til ro.
Båten forsvinner bak neset, fjorden speiler seg i fargene, gjør seg vakker for natten.
Vårsolen varmer
stryker sine hender
over unge øyne
danser
på ungdommens enger
De glemmer ikke
sangen som har vært
går videre
nye tanker
inn i tidens timer
Ukjent verden
åpner seg
tidsregningen begynner
blomstene vender seg
mot framtidens sol
Årene setter spor
tiden blir gammel
glemmer ikke dansen
over engene
som ikke eldes
Går inn i dager
de ikke kjenner
ser seg tilbake
husker
at de har vært der
Vårsol blir sommersol
blikket
vendes mot
ukjent liv
det uprøvde
Men dansen
glemmer de ikke
Det kunne vært dagen
dagen som begynte
begynte med ingenting
sluttet med akt
Den startet
med lysets hastighet
alt var mulig
med overbevisende hurtighet
Visjonene beveger seg
mot livets kildesprang
vil noe
ikke gir opp
Noen tror
noen vil
selv da starter alt på nytt
i livets sirkeldans
Er det rart hvordan dagene går. Når vi våkner er det kanskje en ny dag. Vi våkner og tenker at den forrige var bra, eller dårlig. Hjelper det? Det er ikke enkelt å takle timene som kommer, ikke minst de timene som har gått. De er historie. Blir de en visjon? En skygge av det som har vært?
Så kommer en dag vi skal bruke konstruktivt. Blir den det, eller senkes den i det havet som kalles ”drømmenes hav?” Eller vil vi være i virkeligheten, og tenke: ”Dette skal jeg gjøre noe med, og møte dagen slik jeg har tenkt den.”
Det kan bli en metafor. en virkelighetsflukt. En virkelighet som strømmer mot havet med voldsom kraft, ender i et hav der alle drømmene samles. Drømmer fra de menneskene som har sett det samme.
Hvor er stormene? Hvor er bakevjene der livet er på samme nivå med det man har tenkt seg? Man kan jo bli tatt av strømmen – bli ført til en ukjent plass.
De ligger der. De finnes i tankene. Men hvor er de? Hvor er de tankene jeg har tenkt å gjøre til virkelighet, hvor har de havnet? Er det en visjon? Er det noe som drømmes? Det kan tenkes. Men vi er jo tross alt her på denne jord. Vi lever i en verden hvor alt er virkelig. I en verden der alt lever. I en verden livet og håpet har skapt.
En ny dag. Livet begynner på nytt. Blomstene folder ut sine kronblader. Vår er gått over til sommer, høst, vinter – en ny tidsalder har begynt. Resten av livet, resten av de timene vi ikke har opplevd starter. Livets dagbok skriver nye kapitler, nye ord. Det må ses. Det er livet vi må leve. Noe annet er utenkelig.
Hvor dypt skal man tenke, hvor mange spørsmål blir svart?
en resursside om kreativ skriving
Bloggen til Arvid Hernæs 