Det er rolig, ingenting høres, bare hjerteslagene kan jeg kjenne. Så verdifull den er, stillheten. Så stille alt er når mørket pakker inn dagen og gir alt til natten. Tankene kan sveve rundt i stillhetens univers, og finne roens galakse. 

Så er alt borte. Mørket, roen, og stillheten. Dagens timer setter fart, raser av gårde på veien av lyd, lys, og alt som hører med i dagens virkelighet. De skal også være der.

Det er bare å dufte – krydderet i tilværelsen. Det trenger ikke å være de store tingene, men duften av de små nyansene. Se den lille solstrålen som treffer en vårkåt jord. Se det som kommer med lupe, og et lite mikrokosmos av opplevelser åpenbarer seg. Da vil en grå hverdag forvandles til noe fargerikt.

Lysets spekter og duftene er der. Bruk sansene, ta inn det livet har å by på. La reisen bli en vandring i det små og store.

La den komme, når natten er over. La den fylle bevisstheten, kjenne den strømme gjennom kroppen med hele dens innhold. La den komme over dørterskelen, fylle alle rom, utsikten, de nakne trærne utenfor vinduene. Ja, la den fylle hele verden. Det mørke universet med alle stjernene og planetene. De store galaksene får også være med.

Også det lille må med. Det som virker ubetydelig, men som ikke er det. Alt har noe å gi.Så dag; kom når natten er over, og morgenlyset maler himmelen rød. Om du ikke er det,er du likevel velkommen.

Ser ikke, men hører alt. Lykken fra de dype skoger, og håpet suser i kor med bekkene som kaster seg ut fra de bratte fjellsidene.

Det er mørkt, men samtidig lyst. Lyden av lyset der det vandrer mot horisonten, og blander seg med fargene fra solskiven. Hører stillheten, der den skaper ro i tankerekkene. Lyden av bølgenes kjærtegn mot stranden blir sterkere.

Hører natten, den omfavner alt. Skyggene forsvinner, den blir mørk og myk.

Jeg ser det som er inni meg. Tar det med ut, og lar alt flyte med vårvindene. Jeg ser, lar alt dra avgårde. Så sitter jeg på svaberget, ser det forsvinne bak den røde horisonten.

Da kjennes friheten, kan nyte solens overgivelse, og tar natten vel imot. Det er så enkelt, samtidig vanskelig. Jeg gjør det enkelt, lar vindene gjøre sitt.