Kategoriarkiv: Dikt

Rytmen

av in Dikt and tagged | Legg igjen en kommentar

Jeg kjenner rytmen. Den vibrerer i kroppen, og skaper liv. Det er som om hele min lille verden våkner fra en liten dvale av stillhet. Toner av liv får meg til å danse gjennom dagen, og alt det vanskelige blir lett. Det lette blir lettere.

Jeg kjenner rytmen av glede. Den får meg til å smile. Godværsskyene danser over himmelen i morgenlyset. Jeg danser med, og glemmer det jeg ikke trenger å huske.

Så går dagen. Rytmen forsvinner inn i skumringen, og den deilige stillheten tar over. Men jeg kjenner at den kommer tilbake. Kanskje i morgen eller en annen dag? Eller når jeg minst venter det?

Jeg ser solen danse med sitt røde slør, der den sakte gjemmer seg bak horisonten. Jeg kan enda kjenne den gode rytmen i min kropp når mørket omslynger meg.

Solslør

Nattelyset

av i Dikt | Legg igjen en kommentar

Jeg kjenner tiden vaskes bort, og en ny ren komme mot meg. Den er vakker. Ser den skinne i nattens månelys.

Jeg kan høre en sang fra fjellene. Den synger om alt som har vært, og det som skal komme. Det er så fin en klang.

Jeg kjenner hjertet slå, og livskraften vandre i min kropp. Takknemligheten kommer seilende mot meg på et hav av lys.

Så kan dagen komme. Solen kan skinne mot meg, og rekke meg sine varme hender. Jeg ser dem ikke, men vet de er der.

Månelyset har sin egen klang.

Månelyset har sin egen klang.

 

Tidsvinden

av i Dikt | Legg igjen en kommentar

Jeg må møte stillheten, og hører det jeg ikke kan. Da enser jeg alt livet gir, og forstår det jeg skal høre, ikke må.

Så går jeg mot grensen, den grensen jeg ikke ser, men vet er der. Så går jeg mot min virkelighet, som jeg ikke ser, men kan skimte.

Jeg går gjennom livet, setter fotavtrykk jeg ikke ser, men vet er der i sanden på tidens strand.

I morgen kommer det en dag jeg ikke ser, men vet kommer. Den kommer uten at jeg trenger gå, men blir tatt med av tidens vind.Bilde


.